Og HERRN talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

Si til Israels barn: ‘Når dere kommer inn i det landet jeg gir dere, skal jorden holde en sabbat for HERRN.’

I seks år skal du så ditt jorde og i seks år beskjære din vingård og samle inn frukten derav;

men i det sjuende året skal jorden hvile, en sabbat for HERRN. Da skal du verken så ditt jorde eller beskjære din vingård.

Det som vokser spontant i din avling, skal du ikke høste, og druene på din vingård, uten at de er behandlet, skal du heller ikke plukke. For det er et hvileår for jorden.

I sabbaten for jorden skal det som vokser, bli næring for deg, for din tjener, for din tjenestepike, for din leide arbeider og for den fremmede som bor hos deg,

og for dine dyr og for de andre kaldyrene i ditt land. Alt som jorden gir, skal være næring.

Du skal telle opp syv sabbatsår for deg, syv ganger syv år. Summen av disse syv sabbatsårene skal bli 49 år for deg.

Da skal du la jubelens basun lyde på tiende dagen i den syvende måneden. På forsoningsdagen skal basunen lyde over hele ditt land.

Dere skal helliggjøre det femtiende året og forkynne frihet overalt i landet for alle innbyggerne. Det skal være et jubelår for dere, og hver mann skal vende tilbake til sitt slektsskifte, og hver mann til sin familie.

Det femtiende året skal være et jubelår for dere; dere skal ikke så, høste eller plukke de naturlig voksende goder, eller druene fra den ubehandlede vingården.

For det er et jubelår, og det skal være hellig for dere. Av den avkastningen som jorden gir, skal dere spise.

I jubelårets år skal hver mann vende tilbake til sitt slektsskifte.

Om du selger noe til din nabo, eller kjøper noe av ham, skal dere ikke undertrykke hverandre.

Etter antallet år som er igjen til neste jubelår, skal du kjøpe fra din nabo, og prisen skal fastsettes etter antallet år av den frukten han selger deg.

Prisene skal økes etter hvor mange år det er igjen, og reduseres dersom det er færre år, for prisen fastsettes etter den tiden frukten dekker.

Derfor skal dere ikke undertrykke hverandre, men du skal frykte din Gud, for jeg er HERRN, deres Gud.

Følg derfor mine lover og hold fast på mine dommer, så dere kan bo trygt i landet.

Da skal jorden gi sin avkastning, og dere skal mette dere samtidig som dere bor trygt der.

Og hvis dere sier: ‘Hva skal vi spise i det syvende året? For da vil vi verken så eller høste av avlingen.’

Da vil jeg gi dere min velsignelse allerede i det sjette året, og jorden skal gi frukt i tre år.

Dere skal så i det åttende året og fortsette å spise lagret frukt helt til det niende året, og inntil nye frukter modnes, skal dere fortsette å spise av den gamle avlingen.

Jorden skal ikke selges for alltid, for jorden er min. Dere er tross alt medgjester og innflyttere hos meg.

I hele landet du eier, skal du gi en forløsningspris for jorden.

Om din bror skulle bli fattig og selge en del av sitt eie, og en slektning kommer for å kjøpe det tilbake, skal han da kjøpe tilbake det din bror solgte.

Og hvis han ikke har noen som kan kjøpe det tilbake, må han selv stå for kjøpet.

La ham da telle opp antallet år som gjenstår av salgsperioden og betale tilbake overskytende pris til den han solgte det til, slik at han kan få det tilbake til sitt eie.

Men om han ikke klarer dette, skal det solgte forbli hos kjøperen til jubelåret. I jubelåret skal det utgå, og kjøperen får det tilbake som sitt eie.

Om en mann selger et hus i en by med murer, kan han kjøpe det tilbake innen ett helt år etter salget.

Men om det ikke blir kjøpt tilbake innen et år, skal huset i den murerte byen bli kjøperens evige eie, over hans generasjoner. Det skal ikke gå tilbake i jubelåret.

Husene i de umurede landsbyene skal regnes som landets jorder og kan kjøpes tilbake. De skal imidlertid gå tilbake i jubelåret.

Levittens byer og hus de eier, kan de kjøpe tilbake når de vil.

Om en mann kjøper noe fra levittene, skal det solgte huset og byen gå tilbake i jubelåret, for levittens husbyer er deres eiendom blant Israels barn.

Men jordene utenfor byene deres kan ikke selges, for de er en evig arv for dem.

Hvis din bror blir fattig og forfaller sammen med deg, skal du hjelpe ham, selv om han er en fremmed eller innflytter, slik at han kan bo hos deg.

Ta ikke rente på det du forlener ham, men frykt din Gud, så din bror kan leve trygt med deg.

Du skal ikke låne ut penger med rente, eller gi ham mat med ekstra påslag.

Jeg er HERRN, deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.

Om din bror som bor hos deg blir fattig og selges til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som slave.

Han skal i stedet arbeide som leiearbeider og innflytter, og tjene deg til jubelåret.

Da skal han sammen med sine barn gå sin vei og vende tilbake til sin egen familie og til den arven som tilhørte hans fedre.

For de er mine tjenere, de jeg førte ut av Egypt; de skal ikke selges som slaver.

Du skal ikke herske over ham med strenghet, men heller frykte din Gud.

Dine mannlige og kvinnelige slaver skal være blant hedningene rundt deg; fra dem skal du kjøpe slaver.

Også blant de fremmede som bor hos dere, og fra deres familier som de får her i landet, skal du kjøpe, og de skal bli din eiendom.

Dere skal gjøre dem til arv for deres etterkommere, slik at de arver dem som eiendom; de skal være deres slaver for alltid, men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med strenghet.

Og om en fremmed eller innflytter hos deg blir rik, mens din nabo som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller innflytteren, eller til den fremmedes familie,

så kan han, etter at han er solgt, bli kjøpt tilbake; en av hans brødre kan løse ham fri,

enten hans onkel, onkelens sønn eller en nær slektning, eller om han er i stand til det, kan han løse seg selv.

Han skal regne med den som kjøpte ham, fra det året han ble solgt til jubelåret, og prisen fastsettes etter antallet år, slik som for en leiearbeider.

Om det er mange år igjen, skal han betale tilbake en del av kjøpesummen i samsvar med de gjenværende årene.

Men om det bare er få år igjen til jubelåret, skal de regne med hverandre, og han skal betale tilbake prisen i forhold til de få år som gjenstår.

Han skal tjene som en årlig leiearbeider for den som kjøpte ham, og den andre skal ikke herske med strenghet over ham i ditt syn.

Og om han ikke blir kjøpt tilbake i løpet av disse årene, skal han og hans barn bli løslatt i jubelåret.

For Israels barn er mine tjenere, de jeg førte ut av Egypt. Jeg er HERRN, deres Gud.