Verse 1
Likt er dette loven for overtredelsesofringen: den er allerhelligst.
Verse 2
På det sted der de slakter brennofferet, skal de også slakte overtredelsesofringen, og dens blod skal han sprute rundt omkring på alteret.
Verse 3
Han skal ofre alt fettet derav; bakparten og det fettet som dekker innvollene.
Verse 4
Han skal ta med seg de to nyrene og fettet som ligger på dem, ved siden av, samt membranen over leveren som henger sammen med nyrene.
Verse 5
Presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren, for det er en overtredelsesofring.
Verse 6
Enhver mannlig prest skal spise av det; det skal spises i det hellige, for det er allerhelligst.
Verse 7
Som med syndofferet, slik er overtredelsesofferet; de har samme lov, og presten som gjør soning med det, skal beholde det.
Verse 8
Og presten som ofrer en annens brennoffer, skal ha brennofferets hud for seg selv.
Verse 9
Alt kjøttoffer som er bakt i ovnen, og alt som stekes i stekepanne eller i panne, skal tilhøre presten som ofrer det.
Verse 10
Og alle kjøttoffer, enten de er blandet med olje eller tørre, skal tilhøre alle Aron’ sønner, i like deler.
Verse 11
Dette er loven for fredsofferet, som han skal ofre til Herren.
Verse 12
Skulle han ofre det som et takkesoffer, skal han samtidig ofre usyrede kaker blandet med olje, usyrede kaker salvet med olje, og kaker av fint mel blandet med olje som er stekt.
Verse 13
I tillegg til kakene skal han ofre gjæret brød sammen med takkesofferet av sitt fredsoffer.
Verse 14
Av det skal han ofre én del av den samlede offergaven som et løfteoffer til Herren, og det skal tilhøre presten som spruter blodet fra fredsofferet.
Verse 15
Kjøttet av takkesofferet av hans fredsoffer skal spises samme dag som det ofres; ingenting av det skal forbli til morgenen.
Verse 16
Men om ofringen er et nedtegningsløfte eller en frivillig gave, skal den spises samme dag som han ofrer, og resten skal spises også neste dag.
Verse 17
Rester av kjøttet fra offeret på den tredje dagen skal brennes med ild.
Verse 18
Dersom noe av kjøttet fra fredsofferet likevel spises på den tredje dagen, skal det ikke godtas og tilregnes den som ofret det; det skal være en styggedom, og den som spiser det, skal bære sin ugudelighet.
Verse 19
Kjøtt som har rørt ved noe urent, skal ikke spises, men brennes med ild; alt rent kjøtt skal derimot spises.
Verse 20
Men den som spiser kjøttet fra fredsofferet, som hører til Herren, mens han er uren, skal kuttes av sitt folk.
Verse 21
Også den som berører noe urent, enten det er menneskets urenhet, et urent dyr eller noe annet avskyelig urent, og deretter spiser av kjøttet fra fredsofferet som hører til Herren, skal kuttes av sitt folk.
Verse 22
Og Herren talte til Moses og sa:
Verse 23
Si til Israels barn: Dere skal ikke spise noe fett fra okse, sau eller geit.
Verse 24
Fettet fra dyret som dør av seg selv, og fettet fra det som rives opp av dyr, kan brukes til andre formål, men dere skal på ingen måte spise det.
Verse 25
For den som spiser fettet fra et dyr som gis som et ildoffer til Herren, skal denne personen kuttes av sitt folk.
Verse 26
Dessuten skal dere ikke spise noe blod, verken fra fugler eller dyr, i deres boliger.
Verse 27
Hver den som spiser noe blod, skal kuttes av sitt folk.
Verse 28
Verse 29
Si til Israels barn: Den som ofrer sitt fredsoffer til Herren, skal bringe sin offergave til Herren sammen med fredsofferet.
Verse 30
Med egne hender skal han bringe Herrens ildoffer, fettet sammen med brystet; det skal bringes slik at brystet kan viftes som et bølgeoffer for Herren.
Verse 31
Presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.
Verse 32
Den høyre skulderen skal dere gi til presten som et løfteoffer fra ofringene av deres fredsoffer.
Verse 33
Han blant Aron’ sønner, som ofrer blodet fra fredsofferet og fettet, skal få den høyre skulderen som sin del.
Verse 34
For bølgebrystet og løfteskulderen har jeg tatt fra Israels barn fra deres fredsoffer og gitt dem til Aron presten og hans sønner, etter en bestemmelse for alltid blant Israels barn.
Verse 35
Dette er andelen av salvelsen til Aron og hans sønner, fra Herrens ildoffer, på den dag da han salvet dem til å tjene Herren i prestetjenesten;
Verse 36
som Herren befalte skulle gis til dem av Israels barn, på den dag han salvet dem, etter en bestemmelse for alltid gjennom alle deres generasjoner.
Verse 37
Dette er loven om brennofferet, kjøttofferet, syndofferet, overtredelsesofferet, innvielsen og fredsofferet;
Verse 38
som Herren befalte Moses på Sinai-fjellet, den dagen han befalte Israels barn å ofre sine offergaver til Herren, i Sinai-ørkenen.