Siden mange har tatt på seg å sette opp en redegjørelse for de ting vi med sikkerhet tror på,

på samme måte som de som var øyenvitner fra begynnelsen og tjenere for Ordet, overleverte dem til oss.

Det virket også for meg, ettersom jeg fra starten hadde en full forståelse av alt, å skrive alt ned for deg, edle Theofilos,

så du kunne være trygg på de læresetninger du har fått.

I Herodes’ tid, kongen av Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias slekt, og hans kone tilhørte Aron-datterne; hun het Elisabeth.

Begge var rettferdige for Gud, og de fulgte Herrens bud og forskrifter uten bebreidelse.

De hadde imidlertid ikke barn, for Elisabeth var ufruktbar, og begge var allerede godt forløpte i årene.

Det skjedde da Sakarias oppfylte sitt presteverv for Gud i henhold til sin orden,

at det var sedvanen ved prestevervet at han skulle brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel.

Hele forsamlingen av folket var da ute og ba ved tiden for røkelsen.

Plutselig viste en engel fra Herren seg for ham, stående ved røkelsesalterets høyre side.

Da Sakarias så ham, ble han forferdet og rammet av frykt.

Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.»

Du skal frydes og være glad, og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal være stor for Herrens øyne, og han skal hverken drikke vin eller sterk drikk; han skal allerede fra mors liv fylles med Den Hellige Ånd.

Og mange av Israels barn skal han vende tilbake til Herren, sin Gud.

Han skal gå foran ham med Elias’ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter mot barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, slik at et folk blir gjort klart for Herren.

Da spurte Sakarias engelen: «Hvordan skal jeg vite dette? For jeg er gammel, og min kone er godt forløpt i årene.»

Engelen svarte: «Jeg er Gabriel, som står i Guds nærvær, og jeg er sendt for å tale til deg og vise deg disse gledelige nyhetene.»

Men se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dag disse tingene blir oppfylt, fordi du ikke trodde på mine ord – og de skal innoveres i sin tid.»

Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han drøytet så lenge i tempelet.

Da han kom ut, kunne han ikke si et ord til dem, og de forsto at han hadde sett en åpenbaring i tempelet, for han vinket til dem og forble stum.

Så snart hans prestevirke var over, dro han tilbake til sitt hjem.

Etter disse dagene ble Elisabeth gravid, og hun trakk seg tilbake i fem måneder og sa:

«Slik har Herren opptrådt med meg i de dager han så på meg, og han har tatt bort min skam blant menneskene.»

I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, som het Nasaret,

til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; jomfruens navn var Maria.

Engelen gikk inn til henne og sa: «Hils, du som er høyt begunstiget! Herren er med deg, og du er velsignet blant kvinner.»

Da hun hørte dette, ble hun forundret over hilsenen og funderte over hva slags ord dette kunne være.

Engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet gunst hos Gud.»

«Se, du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal gi ham navnet JESUS.»

«Han skal være stor, og han skal kalles Den Høyestes Sønn; Herren Gud skal gi ham tronen til hans forfar David,»

«og han skal regjere over Jakobs hus for evig, og hans rike skal aldri ta slutt.»

Da spurte Maria: «Hvordan kan dette skje, siden jeg ikke har kjent en mann?»

Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.»

«Og se, din slektning Elisabeth har også blitt gravid med en sønn i sin høye alder; hun er nå i den sjette måneden, selv om hun tidligere anså seg som ufruktbar.»

For hos Gud er ingenting umulig.

Maria svarte: «Jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg slik som du har sagt.» Og engelen forlot henne.

I løpet av de påfølgende dagene reiste Maria raskt opp til fjellene, og dro til en by i Judea.

Der gikk hun inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabeth.

Da Elisabeth hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes mage, og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.

Hun utbrøt med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»

Hun spurte videre: «Hvorfor er det for meg at min Herres mor kommer til meg?»

«For straks da din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i min mage av fryd.»

Og hun la til: «Velsignet er den som har trodd, for de løftene Herren har gitt, skal bli innfridd.»

Maria sa: «Min sjel priser Herren,

og min ånd gleder seg over Gud, min frelser.»

«For han har sett på sin tjenerinne med gunst; fra nå av skal alle generasjoner kalle meg velsignet.»

«For den Mäktige har gjort store ting for meg, og hans navn er hellig.»

«Hans barmhjertighet strekker seg til dem som frykter ham, fra generasjon til generasjon.»

«Han har vist sin styrke med sin arm og har spredt de hovmodiges tanker.»

«Han har styrtet de mektige fra sine troner og opphøyet de ydmyke.»

«Han har mettet de sultne med gode ting, mens de rike har han sendt bort tomhendte.»

«Han har hjulpet sitt folk Israel og minnet seg sin barmhjertighet,»

«slik han lovet våre fedre, til Abraham og hans ætt for evig.»

Maria ble hos Elisabeth i omtrent tre måneder før hun returnerte til sitt eget hjem.

Da var tiden inne for at Elisabeth skulle føde, og hun fødte en sønn.

Naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg sammen med henne.

På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ønsket å kalle ham Sakarias, etter farens navn.

Men moren svarte: «Nei, han skal kalles Johannes.»

De bemerket at ingen i hennes slekt bar det navnet.

Så ga de tegn til faren om hva han ønsket barnet skulle hete.

Han ba om et skriftbord og skrev: «Hans navn er Johannes.» Og alle ble forundret.

Med det ble munnen hans øyeblikkelig åpnet, tungen løsnet, og han talte sammen med at han lovpriste Gud.

En frykt spredte seg blant alle som var i nærheten, og nyheten om disse hendelsene gikk vidt omkring i hele Judeas fjellområder.

Alle som hørte det, gjemte det dypt i sine hjerter og undret: «Hva slags barn blir dette?» Men Herrens hånd var med ham.

Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd, og han begynte å profetere og sa:

«Velsignet være Israels Herre, Gud, for han har besøkt og forløsset sitt folk,

og han har reist et frelseshorn for oss i huset til sin tjener David,

slik som hans hellige profeter siden verdens begynnelse har forutsagt,

at vi skulle bli frelst fra våre fiender og fra alle dem som hater oss.

Dette for å fullføre den barmhjertighet som ble lovet våre fedre og for å minnes hans hellige pakt,

eden han sverget til vår far Abraham,

at han skulle gi oss en vei slik at vi, da vi var frigjort fra våre fienders hånd, kunne tjene ham uten frykt,

i hellighet og rettferdighet for ham, alle våre livs dager.

«Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå foran Herren og tilrettelegge hans vei,

for å gi hans folk kunnskap om frelse gjennom tilgivelsen av deres synder,

ved den milde barmhjertigheten til vår Gud, som har sendt daggryet fra oven for å besøke oss,

for å gi lys til dem som sitter i mørke og i dødens skygge, og for å lede våre føtter på fredens vei.»

Og barnet vokste opp, ble sterk i ånden, og bodde i ørkenen til den dag han skulle åpenbares for Israel.