Etter dette utpekte Herren ytterligere sytti, og sendte dem to og to foran seg inn i hver by og sted, der han selv skulle komme.

Derfor sa han til dem: «Høsten er virkelig stor, men arbeidere er få. Be derfor Herren for høsten, at han sender arbeidere ut på den.»

Gå deres vei, for se, jeg sender dere ut som lam blant ulver.

Bær ikke med dere verken sekk, pengepung eller sko, og hils ingen dere møter på veien.

Og i hvert hus dere entrer, skal dere først si: «Fred over dette huset.»

Og om en fredsbudbringer er der, skal freden hvile over ham; hvis ikke, vil den vende tilbake til dere.

Bli i det samme huset, spis og drikk det dere får, for arbeideren er verdig sin lønn. Reis ikke fra hus til hus.

I hver by dere entrer, og der blir tatt imot, spis det som tilbys dere.

Helbred de syke som dere møter, og si til dem: «Guds rike er nær!»

Men i enhver by dere entrar og ikke blir tatt imot, gå ut på gatene og si:

«Selv det støvet i byen som fester seg på oss, vil vi feie bort fra dere. Men vær sikre på at Guds rike har nærmet seg.»

Men jeg sier dere: På den dagen vil det være mer tilgivelig for Sodoma enn for den by.

Ve deg, Chorazin! Ve deg, Betsaid! For hvis de mektige gjerningene som er gjort hos dere hadde skjedd også i Tyr og Sidon, ville de lenge siden ha omvendt seg, sittende i sekkeklær og aske.

Men på dommens dag vil det være lettere for Tyr og Sidon enn for dere.

Og du, Kapernaum, som er løftet opp til himmelen, skal bli senket ned til helvete.

Den som hører dere, hører meg, og den som forakter dere, forakter meg; den som forakter meg, forakter den som sendte meg.

De sytti kom tilbake med glede og sa: «Herre, selv demonene er underlagt oss ved ditt navn!»

Han svarte: «Jeg så Satan som lynet falle fra himmelen.»

Se, jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner, og overvinne all fiendens makt; ingenting skal på noen måte skade dere.

Men bli ikke glade over at ånder er underlagt dere; gled dere heller over at deres navn er skrevet i himmelen.

I den timen gledet Jesus seg i sin ånd og sa: «Far, Herre over himmel og jord, jeg takker deg for at du har skjult disse tingene for de vise og forstandige, men åpenbart dem for barn. Ja, Far, for det var godt i dine øyne.»

Alt er overlevert meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen, unntatt Faren; og ingen kjenner Faren, unntatt Sønnen og den han åpenbarer Faren for.

Han vendte seg så til sine disipler og sa privat: «Salige er øynene som får se det dere ser.»

For jeg sier dere at mange profeter og konger har ønsket å se de tingene dere ser, men de har ikke sett dem, og å høre de tingene dere hører, men de har ikke hørt dem.

Se, en lovkyndig reiste seg opp og satte Jesus på prøve med spørsmålet: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

Han svarte: «Hva står skrevet i loven? Hva leser du der?»

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, med hele din sjel, med all din kraft og med all din forstand, og din neste som deg selv.»

Jesus sa: «Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.»

Men for å rettferdiggjøre seg selv spurte han videre: «Og hvem er min neste?»

Jesus svarte: «En mann reiste fra Jerusalem til Jeriko, og ble overfalt av røvere som frarøvet ham klærne, såret ham og forlot ham halvdød.»

Tilfeldigvis kom en prest den veien, og da han så ham, gikk han over på den andre siden.

På samme måte kom en levitt til stedet, og da han så ham, gikk han også forbi på den andre siden.

Men en samaritan som var på reise, kom forbi stedet, og da han så ham, fikk han medlidenhet med ham.

Han gikk bort til ham, bandasjerte sårene hans, helte olje og vin over dem, satte ham på dyret sitt, førte ham til et herberge og tok seg av ham.

Og dagen etter, da han skulle dra, trakk han frem to denarer, ga dem til verten og sa: «Ta vare på ham, og hvis du trenger å bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Hvem av disse tre, hva mener du, var den som viste nestekjærlighet til ham som ble overfalt av røverne?

Han svarte: «Den som viste barmhjertighet.» Jesus sa da: «Gå, og gjør det samme!»

Da de var på vei, kom han til en landsby hvor en kvinne ved navn Marta tok ham imot i sitt hjem.

Hun hadde også en søster ved navn Maria, som satt ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.

Men Marta var opptatt med all serveringen, og da hun kom til ham, sa hun: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min lar meg gjøre alt arbeidet alene? Be henne derfor om å hjelpe meg.»

Jesus svarte henne: «Marta, Marta, du bekymrer deg for mange ting og lar deg tynge ned av mye, men bare én ting er nødvendig.

Maria har valgt den gode delen, som ikke skal tas fra henne.»