Og det skjedde at, mens han ba et sted, da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik John lærte sine disipler.»

Han svarte dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, og skje din vilje, slik i himmelen så på jorden.»

«Gi oss i dag vårt daglige brød.»

«Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som skylder oss. Før oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»

Han sa videre: «Hvem av dere har en venn, som på midnatt går til ham og sier: 'Venn, lån meg tre brød'?

For en venn på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å servere ham.»

Han vil da svare fra innsiden: 'Forstyrr meg ikke; døren er nå lukket, og barna mine sover med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'

«Men jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir deg noe fordi du er hans venn, vil han, på grunn av din vedvarende bønn, reise seg og gi deg alt du behøver.»

«Be, så skal dere få; søk, så skal dere finne; bank på, så skal døren åpnes for dere.»

«For den som ber, mottar; den som søker, finner; og den som banker, skal få sin dør åpnet.»

«Hvis en sønn ber en far om brød, vil han gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han bytte en fisk mot en slange?»

«Eller om han ber om et egg, vil han gi ham en skorpion?»

«Om dere, som er onde, vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer vil da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!»

Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.

Noen sa: «Han driver ut demoner ved hjelp av Beelzebub, demonenes overhode.»

Andre, for å friste ham, lette etter et tegn fra himmelen.

Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: «Ethvert rike som er delt mot seg selv, vil falle til grunne, og et hus delt mot et hus, vil bli ødelagt.»

«Om selv Satan er delt opp, hvordan skal da hans rike bestå? Dere sier at jeg driver ut demoner ved hjelp av Beelzebub.»

«Og hvis jeg driver ut demoner med Beelzebub, med hvem driver da deres sønner dem ut? De vil da stille dere til regnskap.»

«Men om jeg driver ut demoner med Guds finger, da er uten tvil Guds rike kommet over dere.»

«Når en sterk mann, bevæpnet, vokter sitt palass, er hans eiendeler i trygghet:

men om en sterkere mann kommer og overmanner ham, tar han av ham all rustningen han stolte på, og deler hans bytte.»

«Den som ikke er med meg, er mot meg; den som ikke samler med meg, sprer fra seg.»

«Når en urent ånd er drevet ut av en mann, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile; og finner den ingen, sier den: 'Jeg skal vende tilbake til mitt hus, derfra jeg kom.'»

«Når den vender tilbake, finner den at huset er feid og pyntet.»

«Da går den ut og henter seg syv andre ånder, enda ondere enn seg selv; de går inn og bor der, og den sluttelige tilstanden til den mannen blir verre enn den første.»

Mens han talte, ropte en kvinne i forsamlingen: «Velsignet er det livmor som bar deg, og de brystvorter du har sugd!»

Han svarte: «Nei, velsignet er de som hører Guds ord og holder det.»

Da folket var samlet tett, sa han: «Dette er en ond generasjon. De ber om et tegn, men intet tegn skal bli gitt dem, annet enn profeten Jonas' tegn.»

«For slik som Jonas var et tegn for Nineveboerne, vil Menneskesønnen også være et tegn for denne generasjonen.»

«Sørlandets dronning skal stige fram i dommen sammen med denne generasjonens menn og fordømme dem; for hun kom fra jordens fjerneste kroker for å høre Salomos visdom, og se, en større enn Salomo er her.»

«Mennene i Nineve skal også tre frem i dommen med denne generasjonen og fordømme den; for de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se, en større enn Jonas er her.»

«Ingen som tennes et lys, setter det i et skjult sted, verken under et kar eller en busk, men plasserer det på en lysestake, slik at de som kommer inn, kan se lyset.»

«Kroppens lys er øyet. Når øyet ditt er rent, er hele kroppen full av lys; men om øyet ditt er ondt, vil hele kroppen være fylt med mørke.»

«Vær da på vakt så ikke det lyset i deg blir til mørke.»

«Om hele din kropp er full av lys, uten mørke steder, vil alt være fylt med lys, slik som et klart lys fra et stearinlys opplyser rommet.»

Mens han talte, ba en fariseer ham om å spise sammen med ham. Han gikk med, og satte seg til måltid.

Da fariseeren så dette, undret han seg over at han ikke hadde vasket seg før måltidet.

Da sa Herren til ham: «Nå renser dere fariseere utsiden av koppen og fatet, men deres indre er fylt med grådighet og ondskap.»

«Dårer, gjorde ikke den som har skapt det ytre, også skape det indre?»

«Gi heller veldedighet ut fra det dere har, så skal alt bli rent for dere.»

«Men ve dere, fariseere! Dere titterer på mynte, rue og alle slags urter, mens dere tilsidesetter rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha sørget for, og ikke det andre glemt.»

«Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste plassene i synagogene og det å få hilsener i markedene.»

«Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som graver som ikke er synlige, og folk som går forbi, legger ikke merke til dem.»

En av juristene svarte: «Mester, du forkynner også dette over oss.»

Han sa: «Ve dere jurister! Dere legger på folk byrder som er altfor tunge å bære, men dere selv flytter ikke så mye som en finger for å lette dem.»

«Ve dere! Dere bygger profetenes gravsteder, og deres forfedre drepte dem.»

«Dere vitner om at dere aksepterer deres forfedres handlinger. De drepte dem, og dere bygger deres gravsteder.»

Derfor sa også Guds visdom: «Jeg vil sende profeter og apostler, og noen av dem vil dere slå ihjel og forfølge.»

«For at blodet til alle profetene, som har blitt utøst siden verdens begynnelse, skal kunne kreves av denne generasjonen.»

«Fra Abels blod til Zakarias’ blod, som falt mellom alteret og tempelet. Sannelig, jeg sier dere, dette skal bli holdt denne generasjonen ansvarlig.»

«Ve dere jurister! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen; dere går ikke inn selv, og hindrer dem som forsøker.»

Mens han talte disse tingene, begynte skriftlærde og fariseere å presse ham med kraft og freiste ham til å snakke om mange ting.

De lurte på ham, og lette etter en feil i det han sa, for å kunne anklage ham.