Verse 1
Det var noen tilstede på den tiden som fortalte ham om galileerne, hvis blod Pilatus hadde blandet inn i deres offer.
Verse 2
Jesus svarte dem: 'Tror dere at disse galileerne var syndere over alle andre galileere fordi de led slike ting?'
Verse 3
Jeg sier dere: Nei, men med mindre dere omvender dere, skal dere alle gå under på samme måte.
Verse 4
Eller de atten, over hvem Siloamtårnet falt og drepte dem, tror dere at de var syndere over alle menn som bodde i Jerusalem?
Verse 5
Verse 6
Han fortalte også denne liknelsen: En viss mann hadde et fikentre plantet i sin vingård; han kom for å se om det bar frukt, men fant ingen.
Verse 7
Så sa han til den som tok seg av vingården: 'Se, i tre år har jeg kommet for å hente frukt fra dette fikentreet og funnet intet. Kutt det ned, for hvorfor skal det belaste jorden?'
Verse 8
Den som tok seg av vingården svarte: 'Herre, la det stå i år også, til jeg har gravd rundt det og gjødslet det.'
Verse 9
Og om det bærer frukt, så bra; men om ikke, da skal du kutte det ned.
Verse 10
Og han underviste i en av synagogene på sabbaten.
Verse 11
Og se, det var en kvinne som i atten år hadde vært plaget av en sykdom, og som var bøyd sammen og på ingen måte kunne reise seg.
Verse 12
Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: 'Kvinne, du er fri fra din sykdom.'
Verse 13
Han la hendene på henne, og øyeblikkelig ble hun helbredet, og hun priste Gud.
Verse 14
Men synagogens leder svarte med forargelse fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten, og sa til folket: 'Det er seks dager der man skal arbeide; kom derfor og bli helbredet på disse, og ikke på sabbatsdagen.'
Verse 15
Herren svarte ham: 'Du hykler, lar dere ikke på sabbaten en okse eller et esel slippe ut fra stallen for å lede dem til vann?'
Verse 16
Skulle ikke heller denne kvinnen, som er en Abrahams datter og som Satan har bundet i atten år, bli frigjort fra sin lenke på sabbaten?
Verse 17
Da han hadde sagt dette, ble alle hans motstandere skamfulle, og hele folket gledet seg over alle de herlige tingene han hadde gjort.
Verse 18
Så spurte han: 'Hva ligner Guds rike på, og til hva skal jeg sammenligne det?'
Verse 19
Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin; det vokste opp og ble til et stort tre, og fuglene i luften fikk sitt tilhold i grenene.
Verse 20
Og igjen sa han: 'Til hva skal jeg likne Guds rike?'
Verse 21
Det er som gjær, som en kvinne tok og blandet i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.
Verse 22
Deretter reiste han gjennom byer og landsbyer, underviste og la kursen mot Jerusalem.
Verse 23
Da spurte noen ham: 'Herre, er det få som blir frelst?' Og han svarte dem:
Verse 24
«Strid for å komme inn gjennom den trange port; for mange av dere vil forsøke å komme inn, men klart det ikke.»
Verse 25
Når husets herre har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker og roper: 'Herre, herre, åpne for oss', og han svarer: 'Jeg kjenner dere ikke, fra hvor dere kommer',
Verse 26
da vil dere begynne å si: 'Vi har spist og drukket i din nærhet, og du har undervist oss på gatene våre.'
Verse 27
Men han vil svare: 'Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke – gå bort fra meg, alle dere ugudelige!'
Verse 28
Det skal bli gråt og gnissing av tenner når dere ser Abraham, Isak, Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir utstøtt.
Verse 29
De skal komme fra øst, vest, nord og sør, og innta sin plass i Guds rike.
Verse 30
Og se, de siste skal bli de første, og de første skal bli de siste.
Verse 31
Den samme dagen kom noen fariseere til ham og sa: 'Forlat stedet og gå herfra, for Herodes vil drepe deg.'
Verse 32
Han svarte dem: 'Gå og fortell den reven: Se, jeg driver ut onde ånder, helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen skal alt være fullendt.'
Verse 33
Likevel må jeg vandre i dag, i morgen og dagen etter, for det kan ikke være at en profet går til grunne utenfor Jerusalem.
Verse 34
Å, Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor mange ganger har jeg ønsket å samle dine barn som en høne samler sine unger under sine vinger, men dere ville ikke!
Verse 35
Se, deres hus er forlatt for dere; og jeg sier dere, dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere skal si: 'Velsignet er han som kommer i Herrens navn.'