Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»

Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»

Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»

Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»

Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»

Han svarte: «Hundre mål olje.» Og forvalteren sa: «Ta regningen din, sett deg ned med en gang, og skriv ned femti.»

Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»

Da berømte herren den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt. For denne verdenens barn er i sin tid klokere enn lysets barn.

Og jeg sier dere: Bli venner med mammon, den urettferdige formuen, slik at når dere blir fattige, kan den motta dere i evige boliger.

Den som er trofast i det som er minst, er også trofast med mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig med mye.

Hvis dere altså ikke har vist trofasthet med mammon, den urettferdige formuen, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?

Og hvis dere ikke har vært trofaste med det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Også fariseerne, som var grådige, hørte alt dette, og de hånet ham.

Og han sa til dem: «Dere er de som berettiger dere selv for menneskene, men Gud kjenner deres hjerter. Det som er høyt verdsatt blant menneskene, er avskyelig for Gud.»

Loven og profetene var til inntil Johannes; men fra den tid har Guds rike blitt forkynt, og enhver presser seg inn i det.

Og det er enklere for himmelen og jorden å forgå enn at den minste bokstav i loven skulle feile.

Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap; og den som gifter seg med den som har blitt skilt fra sin ektemann, begår utroskap.

Det var en rik mann som var kledd i purpur og fin lin, og som levde i overdådig prakt hver dag.

Ved hans port lå det også en tigger ved navn Lazarus, full av sykdommer og byssa av sår.

Han ønsket å få i seg de smuler som falt fra den rike mannens bord, og i tillegg kom hundene og slikket sårene hans.

Så det skjedde at tiggeren døde, og englene bar ham inn til Abrahams favn; også den rike mannen døde og ble begravet.

I helvete løftet han blikket mens han led pine, og han så Abraham langt borte, og Lazarus i Abrahams favn.

Da ropte han: «Far Abraham, ha miskunn med meg, og send Lazarus, så han kan dyppe tuppen av fingeren sin i vann og avkjøle min tunge, for jeg lider pine i denne flammen.»

Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»

I tillegg er det et stort gap mellom oss og dere, fast bestemt for alltid, slik at de som vil krysse fra her til dere ikke kan det, og de som skulle komme hitfra til oss heller ikke får adgang.

Da sa han: «Jeg ber deg derfor, far, om å sende ham til mitt fars hus.»

For jeg har fem brødre, så han kan advare dem, for at de ikke skal komme til dette pinefulle stedet.

Abraham sa til ham: «De har Moses og profetene; la dem høre på dem.»

Han svarte: «Nei, far Abraham, men om en fra de døde skulle gå opp til dem, vil de omvende seg.»

Da sa Abraham til ham: «Om de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overtale, selv om en skulle stige opp fra de døde.»