Verse 1
Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.
Verse 2
Han sa: I en by fantes det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til menneskene.
Verse 3
Det var også en enke i den samme byen, og hun henvendte seg til ham og sa: 'Ta hevn over min motstander.'
Verse 4
Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'
Verse 5
Likevel, fordi denne enken stadig plager meg, vil jeg ta hevn på hennes vegne, for at hennes vedvarende anmodninger ikke skal trette meg.
Verse 6
Og Herren sa: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.'
Verse 7
Skal ikke Gud hevne sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han er tålmodig med dem?
Verse 8
Jeg sier dere at han vil ta hevn for dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, skal han da finne tro på jorden?
Verse 9
Han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på sin egen rettferdighet og foraktet andre.
Verse 10
To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene var fariseer, og den andre var toller.
Verse 11
Fariseeren sto og ba for seg selv: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, utroske, eller i det minste som denne tolleren.'
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken, og jeg betaler tiende av alt jeg eier.
Verse 13
Tolleren, som sto langt borte, løftet ikke engang blikket mot himmelen; han slo seg på brystet og sa: 'Gud, ha miskunn med meg, en synder.'
Verse 14
Jeg sier dere: Denne mannen dro hjem rettferdiggjort i motsetning til den andre, for enhver som opphøyer seg selv, skal bli nedverdiget, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyd.
Verse 15
De førte også små barn til ham slik at han kunne legge hendene på dem, men da disiplene så det, befalte de at de skulle få være i fred.
Verse 16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'La små barn komme til meg, og forby dem ikke! For slik hører Guds rike til.'
Verse 17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike med et barns tillit, skal på ingen måte komme inn der.
Verse 18
En hersker spurte ham: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
Verse 19
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bortsett fra én – Gud.'
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke begå utroskap, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, og du skal hedre din far og din mor.
Verse 21
Han svarte: 'Jeg har holdt alt dette siden jeg var ung.'
Verse 22
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: 'Du mangler likevel én ting: selg alt du eier og gi det til de fattige, så vil du få en skatt i himmelen. Kom, følg meg!'
Verse 23
Da mannen hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var meget rik.
Verse 24
Da Jesus så at han var fylt av sorg, sa han: 'Hvor vanskelig er det for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!'
Verse 25
For det er lettere for en kamel å gå gjennom en nåleøye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De som hørte dette, spurte: 'Hvem kan da bli frelst?'
Verse 27
Han svarte: 'Det som er umulig for mennesker, er mulig hos Gud.'
Verse 28
Så sa Peter: 'Se, vi har gitt opp alt og fulgt deg.'
Verse 29
Og han sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen har gitt opp sitt hus, sine foreldre, sine søsken, sin kone eller sine barn for Guds skyld,
Verse 30
uten å få mange ganger mer, både i dette livet og evig liv i den kommende verden.'
Verse 31
Deretter tok han de tolv med seg og sa til dem: 'Se, vi drar til Jerusalem, og alt som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.'
Verse 32
For han skal utleveres til hedningene, hånes, mishandles og bli spyttet på.
Verse 33
Han skal bli pisket og henrettet, og på den tredje dag skal han stå opp igjen.
Verse 34
Men de forsto ingenting av dette, for disse ordene var skjult for dem; de forsto ikke det som ble sagt.
Verse 35
Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veikanten og tigget.
Verse 36
Da han hørte folkemengden passere, spurte han hva alt dette handlet om.
Verse 37
De fortalte ham at Jesus fra Nasaret var på ferden.
Verse 38
Han ropte: 'Jesus, du Davidsønn, vis miskunn med meg!'
Verse 39
De som gikk foran, befalte ham å tie, men han ropte enda høyere: 'Du, Davidsønn, vis miskunn med meg!'
Verse 40
Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:
Verse 41
«Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?» Mannen svarte: «Herre, jeg ønsker å få synet tilbake.»
Verse 42
Jesus sa til ham: «Motta ditt syn; din tro har frelst deg.»
Verse 43
Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus og lovprisede Gud. Alle som så dette, ga Gud ære.