Jesus gikk inn og passerte gjennom Jeriko.

Se, der var en mann som het Sakkeus, øverste blant tollerne, og han var rik.

Han ville få se hvem Jesus var, men klarte det ikke på grunn av mengden, for han var liten av vekst.

Han løp foran og klatret opp i et sykomoretre for å se ham, for han skulle passere den veien.

Da Jesus kom til stedet, kikket han opp, så ham og sa: 'Sakkeus, skynd deg å komme ned, for i dag skal jeg bo hos deg.'

Sakkeus skyndte seg ned og tok ham imot med glede.

Da de så dette, mumlet alle og sa: 'Han har gått for å være gjest hos en mann som er en synder.'

Sakkeus sto og sa til Herren: 'Herre, jeg gir halve mine eiendeler til de fattige, og dersom jeg ved falsk anklage har tatt noe fra noen, skal jeg erstatte det fire ganger.'

Jesus svarte: 'I dag har frelsen kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.'

For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var tapt.

Da de hørte dette, fortsatte han med å fortelle en lignelse, ettersom han var nær Jerusalem og de trodde at Guds rike skulle manifestere seg umiddelbart.

Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'

Han kalte sine ti tjenere, ga dem ti pund hver, og sa: 'Forvalt disse inntil jeg kommer.'

Men byens innbyggere hatet ham og sendte et bud: 'Vi vil ikke at denne mannen skal råde over oss.'

Da han vendte tilbake og tok imot kongeriket, befalte han at de tjenere han hadde overlitten pengene, skulle kalles inn for å vise ham hva hver enkelt hadde tjent ved handel.

Den første kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'

Han svarte: 'God, trofast tjener! Fordi du har vært tro mot det lille, skal du få herre over ti byer.'

Så kom den neste og sa: 'Herre, ditt pund har tjent fem pund.'

Og han sa til ham: 'Du skal også få herre over fem byer.'

En annen kom og sa: 'Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart gjemt i et tørkle.'

For jeg var redd for deg, for du er en streng mann; du henter det du ikke la ned, og høster det du ikke har sådd.

Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'

Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?

Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'

Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'

For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt.

Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle råde over dem, skal bringes hit og bli drept foran meg.

Da han hadde talt slik, gikk han videre og steg opp til Jerusalem.

Da han nærmet seg Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler.

Han sa til dem: 'Gå til nabobyen. Når dere kommer dit, vil dere finne et ungt esel bundet, som ingen har satt seg på før. Løs det og før det hit.'

Og om noen spør: 'Hvorfor løsner dere det?' skal dere svare: 'Fordi Herren trenger det.'

De sendte dro sin vei og fant akkurat slik som han hadde fortalt dem.

Mens de løsnet eselen, spurte eierne: 'Hvorfor løsner dere den?'

De svarte: 'Herren trenger den.'

De førte den til Jesus, la klærne sine over den og satte Jesus oppå.

Mens han red, la de ut klærne sine langs veien.

Da han kom nærmere, helt ned ved Oljeberget, begynte alle disiplene å juble og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.

De ropte: 'Velsignet er kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!'

Noen fariseere blant folkemengden sa til ham: 'Mester, bebreid dine disipler.'

Han svarte: 'Jeg sier dere at om de holdt igjen stemmen, ville selv steinene straks rope.'

Da han nærmet seg byen, så han den og gråt over den,

og sa: 'Hadde du bare visst, selv du, om i det minste i denne din dag, de ting som tilhører din fred, men nå er de skjult for dine øyne!'

For dagene skal komme da dine fiender graver en grøft rundt deg, omringer deg og holder deg innestengt på alle sider,

og legger deg i grus sammen med dine barn, og ikke lar en eneste stein stå på en annen, fordi du ikke kjente til tidspunktet for din frelse.

Han gikk deretter inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der.

Han sa til dem: 'Det står skrevet: Mitt hus er et bønnens hus, men dere har gjort det om til et røvertre!'

Han underviste daglig i tempelet, men overprestene, de skriftlærde og byens ledere søkte å ødelegge ham,

og fant ikke ut hva de skulle gjøre, for folket var svært ivrige etter å høre på ham.