Nå nærmet usyretbrødets fest seg, som kalles påske.

Overprestene og skriftemannene lette etter en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.

Da gikk Satan inn i Judas, som hadde kallenavnet Iskariot og var en av de tolv.

Han gikk sin vei og rådførte seg med overprestene og kapteinene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.

Han lovte, og lette etter en anledning til å forråde ham til dem når mengden var borte.

Så kom dagen for usyret brød, da påskelammet skulle slaktes.

Han sendte Peter og Johannes og sa: "Gå og gjør påsken klar for oss, så vi kan spise."

De spurte ham: "Hvor vil du at vi skal forberede den?"

Han svarte: "Se, når dere kommer inn i byen, vil en mann møte dere med en vannkrukke; følg ham inn i huset han går inn i."

Dere skal si til husets herre: 'Mesteren sier til deg: Hvor er logeplassen der jeg skal spise påsken sammen med mine disipler?'

Han vil vise dere et stort, møblert overrom; der skal dere gjøre rede for alt.

De dro til byen og fant det slik han hadde fortalt dem, og gjorde påsken klar.

Da tiden kom, satte han seg ned, sammen med de tolv apostlene.

Han sa til dem: "Jeg har lenge ønsket å spise denne påsken med dere før jeg lider.

Jeg sier dere, jeg skal ikke spise den igjen før Guds rike er kommet."

Han tok kalken, takket og sa: "Ta denne og del den blant dere."

Jeg sier dere at jeg ikke skal drikke vindrikkens frukt før Guds rike kommer.

Han tok et brød, takket, brøt det og ga det til dem med ordene: "Dette er kroppen min, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg."

På samme måte tok han kalken etter måltidet og sa: "Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."

Men se, hånden til den som forråder meg, er med meg ved bordet.

Sannelig, Menneskesønnen går sin vei slik det er bestemt, men uhellet den mann som forråder ham!

De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?

Det oppstod også krangler om hvem av dem som skulle anse seg som den største.

Han sa til dem: "Hedningens konger hersker over dem, og de som utøver makt over dem, kalles velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den som er størst i deres midte, skal være som den minste, og den som er en leder, skal være som en tjener."

Hvilken er større, den som spiser, eller den som tjener? Er det ikke den som spiser? Men jeg er blant dere som den som tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg gjennom alle mine prøvelser.

Jeg gir dere et rike, slik min Far har gitt meg.

At dere skal få spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Og Herren sa: "Simon, Simon, se – Satan har povert på dere for å sile dere som hvetekorn."

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.

Peter svarte: "Herre, jeg er villig til å følge deg, både i fengsel og til døden."

Men han sa: "Jeg sier deg, Peter, han hane skal ikke galer i dag før du har fornægtet meg tre ganger."

Han spurte dem: "Da jeg sendte dere ut uten sekk, penger eller sko, manglet dere noe?" De svarte: "Nei, ingenting."

Han sa videre: "Men nå, den som har en sekk, skal ta den, og den som har penger, skal også ta dem; og den som ikke har et sverd, skal selge kappen sin og kjøpe ett."

For jeg sier dere at det som er skrevet, må skje med meg: 'Han ble regnet blant lovbryterne' – for alt som angår meg, skal få sin fullbyrdelse.

De sa: "Herre, se, her er to sverd." Han svarte: "Det er nok."

Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."

Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:

"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."

En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.

I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.

Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.

Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."

Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran og nærmet seg Jesus for å gi ham et kyss.

Jesus spurte ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"

Da de rundt ham så hva som skulle komme, spurte de: "Herre, skal vi slå med sverdet?"

En av dem slo den høyre tjeneren til overpresten og kappet av hans høyre øre.

Jesus svarte: "Nok nå." Han rørte ved øret hans og gjorde det bra.

Deretter sa Jesus til overprestene, kapteinene i tempelet og de eldste som var kommet til ham: "Har dere kommet ut som mot en tyv med sverd og klubber?"

Da jeg hver dag var sammen med dere i tempelet, strakte dere ikke en hånd mot meg; nå er dette deres time og makten til det mørke.

De tok ham, førte ham bort og førte ham inn i overprestens hus. Peter fulgte derimot på avstand.

Da de hadde tent et bål midt i hallen og satte seg ned sammen, satte også Peter seg blant dem.

En kvinne så ham mens han satt ved bålet, stirret fast på ham og sa: "Denne mannen var også med ham."

Peter benektet det og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke."

Etter en stund så en annen ham og sa: "Du var også med ham." Peter svarte: "Mann, det er jeg ikke."

Omtrent en time senere uttalte en annen med overbevisning: "Sannelig, denne mannen var med ham, for han er en galileer."

Peter sa: "Mann, jeg vet ikke hva du snakker om." Og med en gang, mens han ennå talte, galer hane.

Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket Herrens ord: "Før hananen galer, skal du fornekte meg tre ganger."

Peter gikk deretter ut og gråt bittert.

Mennene som holdt Jesus, gjorde narr av ham og slo ham.

De bandt ham for øynene, slo ham i ansiktet og spurte: "Profeter, si hvem det var som slo deg."

Og de uttalte mange andre blasfemiske ting om ham.

Så snart dagen grydde, kom folkets eldste, overprestene og skriftemannene sammen og førte ham inn i sitt råd, og sa:

"Er du Messias? Fortell oss." Han svarte: "Om jeg forteller dere, vil dere ikke tro meg.

Og om jeg også spør dere, vil dere ikke svare meg eller la meg gå fri."

Etter dette skal Menneskesønnen sitte ved den Allmektiges høyre hånd.

Da spurte de alle: "Er du da Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier at jeg er det."

De sa: "Hvilke flere vitnesbyrd trenger vi? Vi har selv hørt ham tale."