Hele folkemengden reiste seg og førte ham til Pilatus.

De begynte å anklage ham og sa: 'Vi har funnet denne mannen forvrenge nasjonen og nekte å betale skatt til keiseren, og han påstår selv at han er Kristus, en konge.'

Pilatus spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Og han svarte: 'Du sier det.'

Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: 'Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.'

Men de ble enda hisset og ropte: 'Han opprører folket og underviser over hele jødefolket, fra Galilea helt til dette stedet.'

Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om denne mannen var galileer.

Så snart han fikk vite at han tilhørte Herodes’ jurisdiksjon, sendte han ham til Herodes, som selv befant seg i Jerusalem på den tiden.

Da Herodes så Jesus, ble han svært glad, for han hadde lenge ønsket å se ham, ettersom han hadde hørt mange ting om ham, og han håpet å få se et mirakel utført av ham.

Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke noe.

Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham opphetet.

Herodes og hans krigsfolk hånet ham, kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.

Den samme dagen ble Pilatus og Herodes forsonet, for tidligere hadde de hatt fiendskap mot hverandre.

Da Pilatus hadde samlet yppersteprestene, lederne og folket,

sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'

Verken Herodes – for jeg sendte dere til ham – har funnet noe, og han har gjort intet som fortjener dødsstraff.

Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.

For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.

Men de ropte i kor: 'Bort med denne mannen, og løslat Barabbas til oss!'

Han som var fengslet for opprør i byen og for drap.

Pilatus, som ønsket å løslate Jesus, talte derfor igjen til dem.

Men de ropte: 'Kryssfest ham, kryssfest ham!'

Til tredje gang sa han: 'Hva har han gjort ondt? Jeg finner ingen grunn til dødsdom for ham. Derfor vil jeg straffe ham og la ham gå.'

Men de ropte med høye stemmer at han skulle korsfestes, og til slutt seiret ropene fra dem og yppersteprestene.

Pilatus dømte derfor at det skulle være som de krevde.

Han løslat dem den fange som for opprør og drap var blitt fengslet, slik de ønsket, men overlot Jesus til deres vilje.

Da de førte ham bort, tok de tak i en mann ved navn Simon fra Kyrene, som kom ut fra landet, og la korset over på ham, slik at han skulle bære det etter Jesus.

En stor folkemengde fulgte med ham, sammen med kvinner som sørget og gråt over ham.

Jesus vendte seg mot dem og sa: 'Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men for dere selv og for deres barn.'

For se, dagene kommer da de vil si: 'Velsignede er de ufruktbare, og de livmødre som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet!'

Da vil de begynne å si til fjellene: 'Fall over oss!' og til åsene: 'Dekke oss!'

For om slike ting skjer med et grønt tre, hva skal da skje med det tørre?

Det var også to andre forbrytere som ble ført med ham for å bli henrettet.

Da de kom til stedet som kalles Golgata, korsfestet de ham og forbryterne, én ved hans høyre side og én ved hans venstre side.

Jesus sa: 'Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.' Deretter delte de hans klesdrakt og kastet terninger om den.

Folkene sto og iakttok, og lederne hånet ham ved å si: 'Han har frelst andre; la ham frelse seg selv, om han virkelig er Kristus, Guds utvalgte.'

Soldatene hånet ham også, kom bort og ga ham eddik,

og sa: 'Om du er jødenes konge, så redd deg selv!'

Det var også skrevet en inskripsjon over ham med bokstaver på gresk, latin og hebraisk: 'Dette er jødenes konge.'

Én av forbryterne som ble korsfestet, spottet ham og sa: 'Om du er Kristus, så frel både deg selv og oss!'

Men den andre svarte og befalte ham: 'Frykter du ikke Gud, siden du selv er under samme dom?'

Vi får den straff våre handlinger fortjener, men denne mannen har gjort intet galt.

Den sa til Jesus: 'Herre, minns meg når du kommer inn i ditt rike.'

Jesus svarte ham: 'Sannelig, i dag skal du være med meg i paradis.'

Det var omtrent den sjette time, og et mørke senket seg over hele jorden fram til den niende time.

Solen ble mørk, og tempelforhenget revnet midt imellom.

Da Jesus ropte med høy røst, sa han: 'Fader, i dine hender overgir jeg min ånd.' Og med de ord ga han fra seg livet.

Da centurionen så hva som hadde skjedd, lovpriste han Gud og sa: 'Denne mannen var virkelig rettferdig.'

Alle som hadde samlet seg rundt, og som så alle disse ting, slo seg for brystet i sorg og dro derfra.

Alle hans kjente, og kvinnene som fulgte ham fra Galilea, sto på avstand og iakttok alt dette.

Se, det var en mann ved navn Josef, en rådgiver; han var en god og rettferdig mann.

Han hadde ikke deltatt i deres rådslagning eller handlinger; han var fra Arimathæa, en jødisk by, og selv ventet han på Guds rike.

Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesus' legeme.

Pilatus tok det ned, pakket det i lin og la det i en grav hugget ut i stein, en grav der ingen før hadde blitt lagt.

Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.

Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte også etter, og de så graven og hvordan kroppen hans var blitt lagt der.

De dro så tilbake, forberedte krydder og salver, og hvilte på sabbatsdagen i henhold til budet.