Da den første ukedagen, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de dufteoljer de hadde forberedt, sammen med noen andre.

Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.

De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu lik.

Mens de var svært forvirret, så de plutselig to menn i glinsende klær stå ved dem:

Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»

«Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»

Han sa nemlig: «Menneskesønnen må overgis til syndige menn, bli korsfestet og på den tredje dagen stå opp igjen.»

Og de husket ordene hans.

De vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og andre kvinner som var med dem, som fortalte disse tingene til apostlene.

Men de syntes at det var tomme historier, og de trodde dem ikke.

Da stod Peter opp og løp til graven; han bøyde seg ned og så de finstilte linnedklær som lå der, og dro bort, undrende over alt som hadde hendt.

Se, den dagen gikk to av dem til en landsby som het Emmaus, omtrent 12 kilometer fra Jerusalem.

De snakket sammen om alt som hadde hendt.

Mens de samtalte og overveide, nærmet Jesus seg dem og fulgte med.

Men øynene deres var forstengt, så de ikke kjente ham igjen.

Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»

En av dem, som het Kleopas, svarte: «Er du virkelig en fremmed i Jerusalem, og har du ikke hørt om alt som har hendt i disse dager?»

Da spurte han: «Hvilke ting?» Og de svarte: «Alt om Jesus fra Nasaret, som var en mektig profet i gjerning og ord for Gud og for folket.

Og hvordan de øverste prestene og våre ledere overlot ham for å få ham dømt til døden og korsfestet ham.»

Vi hadde trodd at han var den som skulle ha frelst Israel; og i tillegg er det nå den tredje dagen siden alt dette skjedde.

Ja, flere kvinner fra vår krets, som kom tidlig til graven, fikk oss til å undre oss.

Da de så at hans lik var borte, kom de og sa at de også hadde hatt et syn av engler som fortalte at han levde.

Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant den akkurat slik kvinnene hadde beskrevet, men de fant ikke ham.

Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:

Skulle ikke Kristus ha måttet lide disse tingene før han kunne tre inn i sin herlighet?»

Og fra Moses og alle profetene og gjennom hele skriften forklarte han alt som angikk ham selv.

De nærmet seg landsbyen de var på vei mot, men han lot som om han skulle gå videre.

Men de overtalte ham: «Bli med oss, for kvelden nærmer seg og dagen er godt utreist.» Derfor ble han hos dem.

Da han satt til bords med dem, tok han et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem.

Da ble øynene deres åpnet, de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syne.

De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»

Med det reiste de straks og dro tilbake til Jerusalem, der de fant de elleve samlet med de andre som var med dem,

og de sa: «Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.»

De fortalte alt som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham da han brøt brødet.

Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.

Han spurte dem: «Hvorfor er dere så urolige, og hvorfor gror slike tanker i deres hjerter?»

«Se mine hender og mine føtter – det er virkelig meg. Ta på meg og se: et åndelig vesen har ikke kjøtt og ben slik dere ser at jeg har.»

Etter å ha sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»

De ga ham et stykke grillet fisk og noe honningkam.

Han tok det og spiste foran dem.

Han sa til dem: «Dette er de ord jeg sa til dere mens jeg var med dere, at alt som er skrevet i Moses’ lov, i profetene og i salmene om meg, må oppfylles.»

Deretter åpnet han deres forstand, slik at de kunne forstå skriftene.

Og han sa: «Slik er det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå på den tredje dagen.»

«Også for at omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i hans navn for alle folkeslag, med utgangspunkt i Jerusalem.»

Og dere er vitner til alt dette.

«Se, jeg sender min Fars løfte over dere; bli i Jerusalem inntil dere får kraft fra oven.»

Han førte dem så ut til Betania, løftet hendene og velsignet dem.

Mens han velsignet dem, ble han bortadskilt fra dem og løftet opp til himmelen.

De tilba ham og vendte med stor glede tilbake til Jerusalem;

De var stadig i tempelet, hvor de lovpriste og velsignet Gud. Amen.