Og Jesus, full av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ørkenen,

der han ble fristet av djevelen i førti dager. I disse dagene spiste han intet, og da de var over, ble han sulten.

Og djevelen sa til ham: «Om du er Guds Sønn, befaler du denne steinen å bli til brød.»

Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Gud.»

Og djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker på et øyeblikk.

Han sa til ham: «All denne makt og herlighet vil jeg gi deg, for den er overlevert meg, og jeg gir den til den jeg vil.»

Så, om du vil tilbe meg, skal alt bli ditt.

Jesus svarte: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud og tjene kun ham.»

Han tok ham med til Jerusalem, satte ham på tempelbygningens høyeste punkt og sa: «Om du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.»

For det står skrevet: 'De skal befale sine engler å vokte deg.'

Og med dem skal de bære deg opp, så du ikke ska slå foten mot en stein.

Jesus svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»

Da djevelen hadde fullført alle fristelsene, forlot han ham for en tid.

Jesus vendte så tilbake til Galilea, fylt med den Hellige Ånds kraft, og rykte om ham spredte seg i hele den omkringliggende regionen.

Han underviste i deres synagoger og ble æret av alle.

Han kom til Nasaret, der han var oppvokst, og som var sin sedvane, gikk han inn i synagogen på sabbatsdagen og reiste seg for å lese.

Der ble boken til profeten Jesaja gitt ham. Da han åpnet boken, fant han den passasjen hvor det var skrevet:

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem med knust hjerte, forkynne befrielse for fangene, gi syn til de blinde og sette fri dem som er knuste.»

«For å forkynne Herrens velbehagelige år.»

Han lukket boken, ga den tilbake til tjenaren og satte seg ned. Alle i synagogen holdt øye med ham.

Han begynte å si til dem: «I dag er denne Skriften oppfylt for dere.»

Alle vitnet om ham og undret seg over de nådige ordene som kom ut av hans munn. De sa: «Er ikke dette Josef sin sønn?»

Han sa til dem: «Dere vil sikkert si: 'Legen, helbred deg selv! Alt det vi har hørt er gjort i Kapernaum – gjør det samme her i ditt eget land.'»

Han fortsatte: «Sannelig, jeg sier dere: En profet blir ikke tatt imot i sitt eget land.»

Men jeg sier dere: I Israel var det mange enker i Elias’ tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød herjet over hele landet;

men Elias ble ikke sendt til noen av dem, unntatt til Sarepta, en by i Sidon, hvor han ble sendt til en kvinne som var enke.

I profeten Eliseus’ tid var det mange spedalske i Israel, men ingen av dem ble renset unntatt Namaan, den syriske.

Alle i synagogen ble fylt med vrede da de hørte dette,

og de reiste seg, kastet ham ut av byen og førte ham til toppen av høyden der byen var bygd, for å kaste ham ned hodestups.

Men han gikk sin vei midt gjennom dem.

Han kom deretter til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste der på sabbatsdagene.

Folk ble forbauset over hans lære, for hans ord var gjennomsyret av kraft.

I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,

«La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – du er Guds Hellige.»

Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.

Alle ble forbauset og sa til hverandre: «Hva for et ord er dette! For med autoritet og makt befaler han de uren ånder, og de adlyder ham.»

Ryktet om ham spredte seg til alle steder i den omkringliggende regionen.

Han forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor var rammet av høy feber, og de ba om hans hjelp for henne.

Han sto over henne, befalte feberen, og den forlot henne; straks sto hun opp og tjeneste for dem.

Da solen var på vei ned, førte alle de syke med ulike plager dem til ham; han la hendene på hver enkelt og helbredet dem.

Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.

Da dagen kom, dro han til et øde sted, men folket søkte etter ham, fant ham og ba ham om å bli, for de ville ikke at han skulle forlate dem.

Han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rike også i andre byer, for det er derfor jeg er sendt.»

Han forkynte i synagogene i Galilea.