Da kalte han sammen sine tolv disipler og ga dem makt og myndighet over alle demoner og til å helbrede sykdommer.

Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede syke.

Han sa til dem: 'Ta ikke med dere noe på reisen – verken stav, pung, brød, penger, eller to kåper til hver av dere.'

Og hvilket hus dere enn kommer inn i, bli der, og dra derfra når tiden er inne.

Og den som ikke vil ta imot dere, når dere forlater den byen, skal dere riste av dere støvet under føttene som et vitnesbyrd mot dem.

Så dro de ut og gikk gjennom byene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Herodes, tetrarken, hørte om alt som ble gjort ved hans navn, og han ble forvirret, for noen sa at Johannes hadde reist opp fra de døde.

Andre mente at Elias hadde vist seg, og noen sa at en av de gamle profetene var oppreist.

Herodes spurte: 'Johannes har jeg halshugget, men hvem er denne jeg hører slike ting om?' Og han ønsket å se ham.

Da apostlene vendte tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort, og han tok dem med seg og dro privat til et øde sted som lå tilknytning til byen som heter Bethsaida.

Da folket fikk høre dette, fulgte de etter ham, og han tok imot dem, forkynte Guds rike og helbredet dem som trengte det.

Da dagen nærmet seg slutten, kom de tolv og sa til ham: 'Send bort folkemengden, så de kan gå inn i byene og landsbyene rundt omkring, finne husly og mat, for vi er her i et øde sted.'

Han svarte: 'Gi dem mat!' Men de sa: 'Vi har bare fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.'

For det var omtrent fem tusen menn, og han sa til disiplene: 'La dem sitte ned i grupper på femti.'

Og de gjorde så, og lot alle ta plass.

Deretter tok han de fem brød og de to fisker, løftet blikket mot himmelen, velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene for å dele dem ut til folkemengden.

Alle spiste seg mette, og det ble samlet tolv kurver med rester.

Det skjedde at mens han var alene og ba, var disiplene med ham. Da spurte han: 'Hvem sier folk at jeg er?'

De svarte: 'Noen sier Johannes døperen, andre Elias, og nok en annen mener at en av de gamle profetene har reist seg igjen.'

Han spurte dem: 'Men hvem sier dere at jeg er?' Peter svarte: 'Guds Messias.'

Han ga dem en streng befaling om å ikke fortelle dette til noen.

Han sa: 'Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dag.'

Han sa videre til dem alle: 'Dersom noen vil følge meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors hver dag og følge meg.'

For den som ønsker å redde sitt liv, vil miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal redde det.

For hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, men samtidig taper seg selv eller blir fullstendig ødelagt?

Den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin egen herlighet, i sin Fars og i de helliges herlighet.

Men jeg sier dere sannheten: det er noen her som ikke skal smake døden før de har sett Guds rike.

Om omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og de dro opp på et fjell for å be.

Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.

Se, to menn talte med ham – de var Moses og Elias.

De viste seg i herlighet og talte om den lidelsen han skulle fullføre i Jerusalem.

Men Peter og de andre sov tungt; da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved hans side.

Da de var på vei bort fra ham, sa Peter til Jesus: 'Herre, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre telt – ett for deg, ett for Moses og ett for Elias.' Han forsto imidlertid ikke hva han mente.

Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

En stemme lød fra skyen: 'Dette er min elskede sønn. Hør på ham!'

Da stemmen stilnet, oppdaget de at Jesus var alene. De beholdt alt for seg selv og fortalte ingen om det de hadde sett den tiden.

Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte de ham av en mengde mennesker.

En mann fra folkemengden ropte: 'Herre, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn!'

Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.

Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.

Jesus svarte: 'Utro og fordervede generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere og tåle dere? Ta ham hit til meg!'

Mens han ennå nærmet seg, kastet djevelen ham ned og rev ham; Jesus forbød den urene ånden, helbredet barnet og gav det tilbake til faren sin.

Alle ble forbløffet over Guds mektige kraft. Men mens de undret seg over alt Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

La disse ordene feste seg i deres hjerter, for Menneskesønnen skal bli overgitt til menneskenes hender.

De forsto imidlertid ikke hva han mente, og budskapet var skjult for dem, slik at de ikke turte å spørre ham om det.

Da oppstod det en diskusjon blant dem om hvem av dem som var den største.

Jesus, som forsto hva de tenkte, tok et barn og stilte det ved sin side,

og sa: 'Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Den som tar imot meg, tar imot den som sendte meg. Den minste blant dere skal være den største.'

Da svarte Johannes: 'Herre, vi så en mann drive ut demoner i ditt navn, men vi nektet ham fordi han ikke fulgte oss.'

Jesus sa til ham: 'Ikke nekt ham, for den som ikke er imot oss, er for oss.'

Da tiden kom for at han skulle tas opp, satte han bestemt kurs mot Jerusalem,

og sendte budbringere foran seg. De dro og gikk inn i en landsby blant samaritanerne for å forberede ham.

Men de tok ham ikke imot, fordi hans utseende antydet at han var på vei til Jerusalem.

Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: 'Herre, vil du at vi skal befale at ild skal komme ned fra himmelen og fortære dem, slik Elias gjorde?'

Men han snudde seg, forbød dem og sa: 'Dere forstår ikke hvilken slags ånd dere tilhører.'

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskers liv, men for å frelse dem. Deretter dro de til en annen landsby.

Da de var på vei, sa en mann til ham: 'Herre, jeg vil følge deg uansett hvor du går.'

Jesus svarte: 'Ræven har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile hodet.'

Han sa til en annen: 'Følg meg.' Men den svarte: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'

Jesus sa til ham: 'La de døde begrave sine døde; du skal gå og forkynne Guds rike.'

En annen sa: 'Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først ta farvel med dem som er hjemme i mitt hus.'

Jesus sa til ham: 'Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er verdig Guds rike.'