Verse 1
Og med en gang om morgenen samlet yppersteprestene, de eldste, skriftlærde og hele rådet seg, og de bandt Jesus, førte ham bort og overleverte ham til Pilatus.
Verse 2
Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Og han svarte: «Du sier det.»
Verse 3
Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.
Verse 4
Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvordan de vitner mot deg med så mange anklager.»
Verse 5
Men Jesus svarte fortsatt ikke, og da ble Pilatus forundret.
Verse 6
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Verse 7
Det var en mann ved navn Barabbas, som var bundet sammen med dem som hadde deltatt i opprøret med ham, og som hadde begått mord under opprøret.
Verse 8
Mengden ropte høyt og krevde at han skulle handle slik han vanligvis hadde gjort mot dem.
Verse 9
Men Pilatus svarte: «Vil dere at jeg skal frigjøre jødenes konge for dere?»
Verse 10
For han visste at yppersteprestene hadde utlevert ham av misunnelse.
Verse 11
Men yppersteprestene overtalte folket til at han heller skulle frigi Barabbas for dem.
Verse 12
Pilatus svarte igjen: «Hva mener dere at jeg skal gjøre med den dere kaller jødenes konge?»
Verse 13
Og de ropte enda: «Korsfest ham!»
Verse 14
Da spurte Pilatus: «Hva har han gjort for ondt?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
Verse 15
For å behage folket frigjorde Pilatus Barabbas for dem og overga Jesus – etter å ha pisket ham – for å bli korsfestet.
Verse 16
Soldatene førte ham bort til en sal som kalles praetorium, og samlet hele troppen.
Verse 17
De kledde ham i lilla, formet en tornekrone og satte den på hodet hans,
Verse 18
og begynte å hilse ham med ordene: «Heil, jødenes konge!»
Verse 19
De slo ham i hodet med et siv, spyttet på ham og, mens de bøyde knærne, tilbad ham.
Verse 20
Da de hadde hånet ham, tok de av ham den lilla, kledde ham i hans egne klær, og førte ham ut for å korsfeste ham.
Verse 21
De tvang en mann ved navn Simon fra Kyrene, som passerte forbi mens han var på vei ut av landet, og far til Alexander og Rufus, til å bære hans kors.
Verse 22
De førte ham til stedet Golgata, som betyr «hodeskallestedet».
Verse 23
De ga ham vin blandet med myrra, men han tok den ikke imot.
Verse 24
Da de hadde korsfestet ham, delte de inn klærne hans og kastet lodd om hvem som skulle få hva.
Verse 25
Det var den tredje time da de korsfestet ham.
Verse 26
Over ham sto anklagelsesteksten skrevet: «Jødenes konge.»
Verse 27
Ved siden av ham korsfestet de to røvere, én til høyre og én til venstre.
Verse 28
Dette oppfylte skriften som sier: «Han ble regnet blant syndere.»
Verse 29
Forbipasserende fordømte ham, ristet på hodet og sa: «Å, du som ødelegger tempelet og bygger det opp igjen på tre dager!
Verse 30
Redd deg selv og kom ned fra korset!»
Verse 31
Yppersteprestene hånet ham sammen med de skriftlærde og sa: «Han frelste andre, men seg selv klarer han ikke å frelse.»
Verse 32
«La Kristus, Israels konge, nå komme ned fra korset, så vi kan se og tro,» ropte de. Og de som var korsfestet sammen med ham, hånet ham.
Verse 33
Da den sjette time kom, senket mørket seg over hele landet helt til den niende time.
Verse 34
På den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabachthani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Verse 35
Noen av dem som sto der, da de hørte det, sa: «Se, han roper etter Elias.»
Verse 36
En mann løp bort, fylte en svamp med eddik, satte den på et siv og ga ham drikke, og sa: «La ham være; la oss se om Elias vil komme og ta ham ned.»
Verse 37
Jesus ropte med høy røst og ga fra seg ånden.
Verse 38
Tempelets forheng revnet i to, fra øverst til nederst.
Verse 39
Da centurionen som stod der, fikk se at han ropte slik og ga fra seg ånden, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
Verse 40
Det var også kvinner som så på fra avstand, blant dem Maria Magdalena, Maria – mor til Jakob den lille og til Josef – og Salome;
Verse 41
som, da han var i Galilea, fulgte ham og tjente ham, og mange andre kvinner som hadde fulgt ham til Jerusalem.
Verse 42
Og nå, da kvelden var kommet – for det var forberedelsen, det vil si dagen før sabbaten –
Verse 43
kom Josef fra Arimatta, en ærverdig rådmann som også ventet på Guds rike, og han gikk modig til Pilatus for å be om Jesu legeme.
Verse 44
Pilatus undret seg om han allerede var død, og da han kalte på centurionen, spurte han om hvor lenge han hadde vært død.
Verse 45
Da han fikk vite dette av centurionen, overleverte han legemet til Josef.
Verse 46
Josef kjøpte også fint lin, tok Jesus ned fra korset, pakket ham inn i linet og la ham i en grav som var hugget ut av en klippe, og steinet døren til graven for.
Verse 47
Maria Magdalena og Maria, mor til Josef, så nøyaktig hvor han ble lagt.