Verse 1
Han gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd.
Verse 2
De holdt nøye øye med ham for å se om han ville helbrede ham på sabbatsdagen, slik at de kunne anklage ham.
Verse 3
Han sa til mannen med den vissen hånd: 'Stå frem!'
Verse 4
Han spurte dem: 'Er det lov å gjøre godt på sabbatsdagen, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ta det?' Men de forble stille.
Verse 5
Da han, med harme og sorg over deres harde hjerter, så seg omkring, sa han til mannen: 'Strekk ut hånden!' Og han strakte den ut, og hånden ble fullstendig gjenopprettet, slik som den andre.
Verse 6
Fariséerne gikk ut og rådførte seg straks med herodianerne om hvordan de kunne ødelegge ham.
Verse 7
Men Jesus trakk seg tilbake med disiplene til sjøen, og en stor mengde fra Galilea fulgte ham, så vel som fra Judea.
Verse 8
Og fra Jerusalem, Idumea og fra den andre siden av Jordan; og de rundt Tyr og Sidon, en stor mengde, kom til ham da de hadde hørt om de store tingene han hadde gjort.
Verse 9
Han sa til disiplene: 'La et lite skip vente på meg på grunn av mengden, så de ikke skal presse seg på meg.'
Verse 10
For han hadde helbredet mange, og mengden presset seg på for å ta på ham, alle som hadde plager.
Verse 11
Da de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
Verse 12
Han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
Verse 13
Han gikk opp på et fjell og kalte de han ønsket, og de kom til ham.
Verse 14
Han utpekte tolv, slik at de kunne følge ham, og han kunne sende dem ut for å forkynne,
Verse 15
og til å ha kraft til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.
Verse 16
Simon, som han kalte Peter;
Verse 17
Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakob sin bror; han kalte dem Boanerges, som betyr 'tordens sønner':
Verse 18
Andre, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, Alfeus' sønn, Taddeus og Simon, Kananæer.
Verse 19
Judas Iskariot, som også forrådte ham; og de gikk inn i et hus.
Verse 20
Mengden samlet seg igjen i en slik grad at de ikke engang kunne spise et brød.
Verse 21
Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'
Verse 22
Skriverne som kom ned fra Jerusalem sa: 'Han har Beelzebub, og ved hjelp av djevelens fyrste driver han ut onde ånder.'
Verse 23
Han kalte dem sammen og sa til dem med lignelser: 'Hvordan kan Satan drive ut Satan?'
Verse 24
Og hvis et rike er delt imellom seg, kan det ikke bestå.
Verse 25
Og hvis et hus er delt imellom seg, kan det ikke bestå.
Verse 26
Og hvis Satan reiser seg imot seg selv og blir splittet, kan han ikke bestå, men vil komme til en ende.
Verse 27
Ingen kan trenge inn i en sterk mans hus og røve hans eiendeler uten først å binde den sterke mannen; da kan han røve hans hus.
Verse 28
Sannelig, jeg sier dere: Alle synder skal bli tilgitt menneskenes sønner, og alle blasfemier de måtte fremsette.
Verse 29
Men den som blasfemerer mot Den Hellige Ånd, han vil aldri få tilgivelse, og han risikerer evig fortapelse.
Verse 30
For de sa: 'Han har en uren ånd.'
Verse 31
Da kom hans brødre og mor, og de sto utenfor og kalte på ham.
Verse 32
Mengden satt rundt ham, og de sa til ham: 'Se, din mor og dine brødre, de leter etter deg utenfor.'
Verse 33
Han svarte dem: 'Hvem er min mor, eller mine brødre?'
Verse 34
Han så seg omkring på dem som satt rundt ham og sa: 'Se, her er min mor og mine brødre!'
Verse 35
For den som gjør Guds vilje, er min bror, min søster og min mor.