Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Derfor steg han ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden stod på land ved kysten.

Han underviste dem med mange lignelser, og sa til dem i sin lære:

Hør, se – en såmann dro ut for å så frø.

Da han sådde, falt noe ved veikanten, og himmelens fugler kom og åt det opp.

Noe falt på steinete grunn, der det var lite jord, og det spiret straks siden jorden ikke var dyp.

Men da solen steg opp, ble det brent, og uten røtter visnet det bort.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, slik at det ikke fikk bære frukt.

Og noe falt på god jord og bar frukt, som vokste og økte; den ga tretti ganger, seksti ganger, og hundre ganger det den opprinnelig hadde.

Han sa til dem: Den som har ører, skal høre.

Da han var alene, spurte de som var rundt ham sammen med de tolv om lignelsen.

Han sa: Det er dere som får kjenne mysteriet om Guds rike, men for dem utenfor blir alt forklart i lignelser,

så de, selv om de ser, ikke får innsikt, og selv om de hører, ikke forstår, for at de ikke skal vende om og få tilgivelse for sine synder.

Han spurte dem: Kjenner dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelser?

Såmannen så frøet representerer Guds ord.

De som får ordet sådd ved veikanten, er de som hører, men straks etter kommer Satan og tar bort ordet fra hjertene deres.

På samme måte er de som får det sådd på steinete grunn, dem som med umiddelbar glede tar imot ordet når de hører det;

men uten å få dype røtter i seg, holder de bare kortvarig ut, og når prøvelser eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, faller de straks bort.

Og de som får det sådd blant torner, er de som hører ordet,

men la verdens bekymringer, rikdommens bedrag og andre fristelser trenge inn, slik at de kveler ordet og gjør det ufruktbart.

De som får det sådd på god jord er de som hører ordet, tar det til seg og bærer frukt, noen tretti ganger, noen seksti og noen hundre ganger det de har fått.

Han spurte dem: Skal et lys tennes for å legges under en korg eller under sengen, i stedet for å bli satt på en lysestake?

For ingenting som er skjult, vil ikke bli avslørt; det var aldri noe hemmelig, som ikke etter hvert skulle komme frem.

Den som har ører, skal høre.

Han sa til dem: Vær nøye med hva dere hører! Med den målestokken dere bruker, vil dere også bli målt; og for dere som hører, vil enda mer bli gitt.

For den som har, til ham vil det bli gitt, og den som ikke har, vil selv det han tror han har, bli tatt fra ham.

Han sa videre: Slik er Guds rike, som om en mann sådde frø i jorden;

han sovnet, våknet om natten og om morgenen, og frøet vort og vokste opp uten at han visste hvordan det skjedde.

For jorden bærer sitt eget frukt; først spirer kornet, så utvikles aksen, og til slutt modnes hele aksen.

Men når frukten var moden, tok han straks i bruk lie, for høsten var kommet.

Han spurte dem: Med hva skal vi sammenligne Guds rike, eller hva skal vi likne det med?

Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er det minst av alle frøene,

men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre urter, og utvikler store grener slik at himmelens fugler kan finne ly under dens skygge.

Med mange slike lignelser forkynte han sitt ord til dem, etter hvert som de var i stand til å forstå det.

Han talte aldri til dem uten å bruke lignelser, og da de var alene, forklarte han alt for sine disipler.

Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.

Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.

Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.

Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?

De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»