I de dager var folkemengden svært stor og hadde ingenting å spise. Jesus kalte sine disipler til seg og sa til dem:

Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært sammen med meg i tre dager og har ingenting å spise.

Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de svimle på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.

Da svarte disiplene: 'Hvordan kan en mann mettes med brød her i ørkenen?'

Han spurte dem: 'Hvor mange brød har dere?' De svarte: 'Sju.'

Han befalte folket å sette seg på bakken, tok de syv brødene, takket, brøt dem og ga dem til sine disipler for å dele ut til folket, og de la dem fram for folket.

De hadde også noen små fisker, og han velsignet dem og befalte at de skulle legges fram for folket.

De spiste og ble mette, og samlet sammen restene av det knuste brødet, som fylte syv kurver.

De som hadde spist, var omtrent fire tusen, og han sendte dem bort.

Straks steg han ombord i en båt med sine disipler og dro til Dalmanutha.

Farisæerne viste seg og begynte å stille spørsmål for å friste ham, for de lette etter et tegn fra himmelen.

Han sukket dypt i sitt indre og sa: 'Hvorfor søker denne generasjonen etter et tegn? Sannelig, jeg sier dere, intet tegn vil bli gitt denne generasjonen.'

Han forlot dem, steg ombord i båten igjen og dro til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de bare ett brød.

Han advarte dem: 'Vokt dere for fariseernes surdeig og for Herodes surdeig.'

De resonnerte blant seg: 'Det skyldes at vi ikke har noe brød.'

Da Jesus forsto dette, sa han til dem: 'Hvorfor diskuterer dere fordi dere ikke har brød? Har dere ikke forstått ennå? Er hjertene deres fortsatt herdede?'

Har dere øyne, men ser dere ikke? Har dere ører, men hører dere ikke? Og husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver med rester samlet dere opp? De svarte: 'Tolv.'

Og da jeg brøt de syv brødene for de fire tusen, hvor mange kurver med rester samlet dere opp? De svarte: 'Syv.'

Han sa til dem: 'Hvordan er det at dere ikke forstår?'

Han kom til Betsaida, og der førte de en blind mann til ham og ba ham om å legge hendene på ham.

Han tok blindmannens hånd og førte ham ut av byen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: 'Ser du noe?'

Han så opp og sa: 'Jeg ser menn som trær som vandrer.'

Deretter la han hendene på øynene hans igjen og fikk ham til å se, og da ble han helbredet og kunne se alle tydelig.

Han sendte ham hjem med beskjed om at han verken skulle gå inn i byen eller fortelle noen der om det.

Jesus dro sammen med sine disipler ut til byene i Caesarea Philippi, og på veien spurte han dem: 'Hvem sier folk at jeg er?'

De svarte: 'Johannes døperen,' mens noen mente at han var Elia, og andre at han var en av profetene.

Han spurte dem: 'Men hvem mener dere at jeg er?' Peter svarte: 'Du er Messias.'

Han påla dem å ikke fortelle noe om ham.

Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mange ting, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og skriftemennene, og bli drept, for så etter tre dager å oppstå.

Han forkynte dette åpent, og Peter tok ham til side og begynte å skjelle ham ut.

Men da Jesus snudde seg og så på disiplene, gjenkalte han Peter og sa: 'Kom deg bak meg, Satan, for du setter ikke Guds ting først, men menneskenes.'

Da han kalte sammen folket med disiplene, sa han til dem: 'Den som vil følge meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors og følge meg.'

For den som prøver å redde sitt liv, vil miste det, men den som mister sitt liv for min og evangeliets skyld, skal redde det.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin egen sjel?

Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?

Derfor, den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjon, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige englene.