Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, at noen blant dere som står her, aldri vil smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.

Sei dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et øde, høyt fjell; der ble han forvandlet for dem.

Hans klær ble blendende lyse, usedvanlig hvite som snø; så hvite at ingen som vasker klær på jorden kan få dem hvitere.

Og Elias og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.

Peter svarte Jesus: «Mester, det er godt for oss å være her; la oss reise tre telt, ett for deg, ett for Moses og ett for Elias.»

Han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.

En sky omsluttet dem, og en stemme lød fra skyen: «Denne er min elskede Sønn; hør på ham!»

Straks da de så seg omkring, var alle borte, bortsett fra Jesus som stod der med dem.

Da de kom ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett før Menneskesønnen steg opp fra de døde.

De holdt denne beskjeden for seg selv og undret seg over hva det kunne bety at han skulle stå opp fra de døde.

De spurte ham: «Hvorfor sier skriftlærde at Elias må komme først?»

Han svarte dem: «Elias kommer virkelig først og skal gjenskape alt, og det er skrevet om Menneskesønnen at han må lide mye og bli foraktet.»

Men jeg sier dere: Elias har faktisk kommet, og alt som var forutsett om ham, har de gjort mot ham.

Da han kom til sine disipler, så han en stor folkemengde rundt dem, og skriftlærde som diskuterte med dem.

Med en gang ble alle forundret da de så ham, og de løp bort til ham for å hilse.

Han spurte skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»

En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»

Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.

Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»

De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.

Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»

Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.

Jesus sa til ham: «Hvis du kan tro, er alt mulig for den som tror.»

Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»

Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»

Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»

Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.

Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne vi ikke drive ånden ut?»

Han svarte: «Denne typen ånd kan ikke drives ut på annen måte enn ved bønn og faste.»

De dro derfra og reiste gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite om det.

Han lærte sine disipler og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis til menneskene, de skal drepe ham, og etter at han er drept, skal han stå opp på den tredje dag.»

Men de forsto ikke hva han mente og var redde for å stille spørsmål.

Så kom han til Kapernaum, og da han var i et hus, spurte han dem: «Hva har dere kranglet om på veien?»

Men de svarte ikke, for de hadde på veien diskutert hvem som var den største blant dem.

Han satte seg, kalte de tolv, og sa: «Hvis noen ønsker å være den første, skal han bli den siste og tjener for alle.»

Han tok et barn og satte det midt imellom dem; og da han løftet det opp i armene, sa han til dem:

«Hvem som enn tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg.»

Johannes svarte: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, men han fulgte ikke oss. Derfor forhindret vi ham, for han fulgte ikke oss.»

Jesus sa: «Ikke forby ham! For ingen som utfører et mirakel i mitt navn, kan lett komme med ond tale om meg.»

Den som ikke er imot oss, er for oss.

Hvem som gir dere et glass vann å drikke i mitt navn, fordi dere tilhører Kristus, sannelig, jeg sier dere, vil han ikke miste sin belønning.

Men den som forfører en av disse små troende på min side, er det bedre for ham om en mølstens vekt henges om halsen og han kastes ut i havet.

Om hånden din fører deg til synd, kutt den av; det er bedre for deg å komme til evig liv med én hånd enn med to hender å gå til helvete, inn i den uutslukkelige ilden,

der deres orm ikke dør og ilden aldri slukkes.

Og om foten din fører deg til synd, kutt den av; det er bedre for deg å komme til evig liv med én fot enn å ha to føtter og kastes til helvete, inn i den uutslukkelige ilden,

der deres orm ikke dør og ilden aldri slukkes.

Og om øyet ditt får deg til å synde, riv det ut; det er bedre for deg å komme inn i Guds rike med ett øye enn å ha to øyne og kastes inn i helvetes ild,

der deres orm ikke dør og ilden aldri slukkes.

For alle skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt.

Salt er godt, men om saltet mister sin salthet, med hva skal dere da smake det? La salt være i dere, og lev i fred med hverandre.