Deretter kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

Hvorfor bryter dine disipler tradisjonen til de eldste? For de vasker ikke hendene før de spiser brød.

Men han svarte dem: Hvorfor overtrer dere også Guds bud gjennom deres tradisjon?

For Gud har befalt: Hedre din far og din mor; og den som forbanner sin far eller mor, skal få sin død.

Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Dette er en gave, for du får utbytte av meg,

og som dermed ikke ærer sin far eller mor, skal være fri. Dermed har dere gjort Guds bud uten virkning gjennom deres tradisjon.

Dere hyklere! Esajas profeterte godt om dere, og sa:

Dette folk nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men hjertet deres er langt fra meg.

Likevel tilber de meg forgjeves, idet de lærer menneskenes bud som læresetninger.

Så kalte han folkemengden og sa til dem: Hør og forstå:

Det er ikke det som går inn i munnen som gjør et menneske urent; men det som kommer ut av munnen, det gjør et menneske urent.

Da kom hans disipler og spurte: Er du klar over at fariseerne ble opprørte da de hørte dette?

Men han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp.

La dem være: De er blinde ledere for de blinde. Og om de blinde fører de blinde, vil begge falle i grøften.

Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne liknelsen.

Og Jesus sa: Er dere fortsatt uten forståelse?

For forstår dere ikke ennå at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og blir skilt ut?

Men det som kommer ut av munnen, stammer fra hjertet, og det gjør et menneske urent.

For av hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd og spotteord.

Disse tingene gjør et menneske urent, mens det å spise med uvaskede hender ikke gjør et menneske uren.

Deretter forlot Jesus stedet og dro til kystområdene ved Tyrus og Sidon.

Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'

Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk disiplene bort til ham og ba: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'

Han svarte: 'Jeg er bare sendt til de tapte i Israels hus.'

Men hun kom nærmere, falt ned og tilba ham og sa: 'Herre, hjelp meg!'

Da svarte Jesus: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'

Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'

Da sa Jesus til henne: 'Kvinne, din tro er stor! Som du ønsker, skal det skje deg.' Og fra den stunden ble datteren helbredet.

Jesus forlot deretter stedet og dro nærmere Galileasjøen; han gikk opp på et fjell og satte seg der.

En stor folkemengde kom til ham, med lamme, blinde, stumme, skrukkede og mange andre, og de la seg ved Jesu føtter. Han helbredet dem alle.

Folkemengden ble forbløffet da de så at de stumme fikk tale, de skrukkede ble hele, de lamme begynte å gå, og de blinde fikk se; og de lovpriste Israels Gud.

Så kalte Jesus sine disipler til seg og sa: 'Jeg har medlidenhet med denne folkemengden, for de har vært hos meg i tre dager uten noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for de kan besvime på veien.'

Da spurte disiplene: 'Hvor skal vi få tak i så mye brød i ørkenen, nok til å mette en så stor folkemengde?'

Jesus spurte dem: 'Hvor mange brød har dere?' De svarte: 'Sju, og noen små fisk.'

Han befalte folkemengden å sette seg på bakken.

Deretter tok han de syv brødene og fiskene, takket Gud, brøt dem opp, og ga dem til disiplene, som delte dem ut til folkemengden.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp de resterende bitene, som fylte syv kurver.

De som spiste, var fire tusen menn, i tillegg til kvinner og barn.

Deretter sendte han folkemengden bort, gikk ombord i en båt, og kom til kysten ved Magdala.