Verse 1
Himmelriket er som en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
Verse 2
Da han hadde avtalt med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem inn i vingården.
Verse 3
Ved den tredje time gikk han ut og så andre som sto ledige på torget.
Verse 4
Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Og de dro av sted.
Verse 5
Han gikk også ut ved den sjette og den niende time og gjorde på samme måte.
Verse 6
Omtrent ved den ellevte time gikk han ut, og han fant andre som stod ledige. Han spurte dem: 'Hvorfor står dere her og er ledige hele dagen?'
Verse 7
De svarte: 'Fordi ingen har leid oss inn.' Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og dere skal få det som er rett.'
Verse 8
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Hent arbeidernes lønn, og betal dem, fra den siste til den første.'
Verse 9
Da de som hadde blitt hentet ved den ellevte time kom, fikk hver av dem en penning.
Verse 10
Men de første tenkte at de skulle få mer, selv om de også mottok hver sin penning.
Verse 11
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Verse 12
De sa: 'Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem like oss som har båret byrden og varmen for dagen.'
Verse 13
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Verse 14
Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Verse 15
Er det ikke min rett å gjøre med mine egne hva jeg vil? Er du misunnelig fordi jeg er god?
Verse 16
Slik skal den siste bli først og den første sist; for mange er kalt, men få blir utvalgt.
Verse 17
Da Jesus drog mot Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side langs veien og sa til dem:
Verse 18
«Se, vi drar til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli forrådt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.»
Verse 19
«Han skal også bli overlevert til hedningene for å bli foraktet, slått og korsfestet, men på den tredje dag skal han stå opp igjen.»
Verse 20
Da nærmet moren til Sebedaios barn seg ham med sine sønner, tilbedende ham og anmodet ham om noe bestemt.
Verse 21
Han spurte henne: 'Hva vil du?' Hun svarte: 'Gi at disse mine to sønner skal få sitte, den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre hånd, i ditt rike.'
Verse 22
Men Jesus svarte: 'Dere vet ikke hva dere spør om. Er dere i stand til å drikke den koppen jeg skal drikke, og å bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med?' De svarte: 'Vi er i stand.'
Verse 23
Han sa til dem: 'Dere skal virkelig drikke av min kopp og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med; men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke noe jeg kan gi – det er for de som min Far har forberedt det.'
Verse 24
Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
Verse 25
Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'Dere vet at de hedenske herskerne har makt over dem, og at de som er store, utøver autoritet over dem.'
Verse 26
Men slik skal det ikke være blant dere: Den som vil bli stor, må bli deres tjener.
Verse 27
Og den som vil være leder blant dere, skal være deres tjener.
Verse 28
For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som en løsesum for mange.
Verse 29
Da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde etter ham.
Verse 30
Se, to blinde menn satt ved veikanten, og da de hørte at Jesus passerte, ropte de: 'Herre, du Davids sønn, ha miskunn med oss!'
Verse 31
Mengden befalte dem å tie, men de ropte enda høyere: 'Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn!'
Verse 32
Jesus stoppet opp, kalte dem til seg og spurte: 'Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?'
Verse 33
De svarte: 'Herre, la våre øyne bli åpnet.'
Verse 34
Jesus hadde medfølelse med dem, rørte ved øynene deres, og med en gang fikk de syn, og de fulgte ham.