Herrens ord som kom til Mika, Morasitten, i dagene til Jotam, Akas og Hiskia, Judas konger; det han så angående Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk, lytt, jord, og alt som finnes i den; la Herren, Gud, være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren kommer fra sin bolig, og han vil stige ned og tråkke på jordens høysteder.

Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal splittes, liksom voks foran ilden og vann som strømmer nedover en bratt skråning.

For Jakobs overtredelse er alt dette, og for Israelhusets synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høysteder? Er det ikke Jerusalem?

Derfor skal jeg gjøre Samaria om til en haug på marken og til vingårdsplanting; jeg skal spe ut dens steiner i dalen og avdekke dens fundament.

Alle dens utskjæringer skal bli knust, alt dens leie skal bli brent med ild, og alle dens avguder vil jeg legge øde – for hun samlet den inn som lønn av en hor, og de skal vende tilbake til horens lønn.

Derfor vil jeg jamre og hyle, gå barfot og naken; jeg skal sørge som dragene og sørge som ugler.

For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.

Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt; i Afrahs hus, rull deg i støvet.

Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.

For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.

O du som bor i Lachish, fest stridsvognen til den raske hesten; hun er starten på synden blant Sions døtre, for Israels overtredelser ble funnet i deg.

Derfor skal du gi gaver til Moreshethgath, og Achzibs hus skal være en løgn for Israels konger.

Likevel vil jeg bringe en arving til deg, du som bor i Mareshah; han skal komme til Adullam, Israels herlighet.

Bli skallet og barber deg for dine kjære barn; utvid din skalle som en ørn, for de er blitt tatt til fange fra deg.