Ve den blodige byen! Den er full av løgner og røveri; byttet forlater den ikke.

Lyden av en pisk og skrapingen av hjul, og de sprettende hester, og hoppende stridsvogner.

Hesterytteren løfter både det blanke sverdet og det glitrende spydet; det er et mylder av falne og et stort antall lik, og deres legemer tar aldri slutt; de snubler over sine døde.

På grunn av de tallrike horeriene til den yndede hore, trolldommens mesterinne, som selger nasjoner med sine horer og familier med sine trolldomskunster.

Se, jeg er imot deg, sier HERRENS hær, og jeg vil blotte dine skjørt slik at de vender mot ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.

Og jeg vil kaste avskyelig urenhet over deg, gjøre deg lav og utstille deg som et blikkfang.

Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er lagt øde; hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøst for deg?»

Er du bedre enn det folkerike No, som lå ved elvene, omringet av vann, hvis voll var havet og murene kom fra havet?

Etiopia og Egypt var hennes styrke, og den var ubegrenset; Put og Lubim var dine hjelpere.

Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.

Du skal også bli beruset; du skal gjemme deg, og du skal søke etter styrke på grunn av fienden.

Alle dine festninger skal være som fikentrær med de små fiken; om de rystes, vil de falle rett ned i munnen på den som spiser.

Se, ditt folk midt i deg er kvinner; portene til landet ditt skal bli vidt åpne for dine fiender; ilden skal fortære dine murer.

Hent vann til beleiringen, forsterk dine festninger; trå på leiren og mørtelen, og gjør mursteinsovnen sterk.

Der vil ilden fortære deg; sverdet skal kutte deg ned, og det vil spise deg opp som en kankerorm; gjør deg tallrik som kankerormen, gjør deg tallrik som gresshopper.

Du har multiplisert dine kjøpmenn over himmelens stjerner; kankerormen ødelegger dem og flyr bort.

Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som store gresshopper, som leirer seg i hekkene på kalde dager; men når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de har tatt tilflukt.

Dine hyrder sover, o konge av Assyria; dine adelige skal bo i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler det.

Det finnes ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig; alle som hører om deg, skal le over deg, for hvem har ikke din ondskap passert gang på gang?