Ordene til Nehemja, sønn av Hachaliah. Det skjedde i måneden Kisløy, i det tjuende år, da jeg befant meg i palasset i Shushan.

Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.

Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'

La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.

Vi har handlet fordervet mot deg, og vi har ikke holdt dine bud, heller ikke de lover og påbud som du gav din tjener Moses.

Husk, jeg ber deg, ordet du befalte din tjener Moses, som sier: 'Om dere overtrer, skal jeg spre dere blant alle nasjoner.'

Men om dere vender dere til meg og holder mine bud, selv om noen av dere er drevet helt ut til verdens ender, vil jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utpekt for å ære mitt navn.

Dette er dine tjenere og ditt folk, som du har løst fri med din store makt og med din sterke arm.

Herre, jeg ber deg, la ditt øre nå lytte til bønnen til din tjener og til bønnene til dine tjenere som frykter ditt navn. Velgjøren, jeg ber deg, din tjener i dag, og vis ham din miskunn for denne mannens øyne, for jeg var kongens vinkeeper.