Disse er prestene og levittene som dro opp med Zerubbabel, Shealtiels sønn, og Jeshua: Seraiah, Jeremiah, Ezra,

Amariah, Malluch, Hattush,

Shechaniah, Rehum, Meremoth,

Iddo, Ginnetho, Abijah,

Miamin, Maadiah, Bilgah,

Shemaiah og Joiarib, Jedaiah,

Sallu, Amok, Hilkiah, Jedaiah. Dette var de øverste blant prestene og deres brødre i Jeshuas tid.

I tillegg levittene: Jeshua, Binnui, Kadmiel, Sherebiah, Judah og Mattaniah, som hadde ansvaret for takksigelsen, han og hans brødre.

Bakbukiah og Unni, deres brødre, var også ansvarlige for vaktordningen sammen med dem.

Jeshua fødte Joiakim, og Joiakim fødte Eliashib, og Eliashib fødte Joiada,

Joiada fødte Jonathan, og Jonathan fødte Jaddua.

I Joiakims tid var prestene de øverste blant fedrene: av Seraiah kom Meraiah, og av Jeremiah kom Hananiah;

av Ezra kom Meshullam, og av Amariah kom Jehohanan;

av Melicu kom Jonathan, og av Shebaniah kom Joseph;

av Harim kom Adna, og av Meraioth kom Helkai;

av Iddo kom Zechariah, og av Ginnethon kom Meshullam;

av Abijah kom Zichri, og av Miniamin, av Moadiah kom Piltai;

av Bilgah kom Shammua, og av Shemaiah kom Jehonathan;

av Joiarib kom Mattenai, og av Jedaiah kom Uzzi;

av Sallai kom Kallai, og av Amok kom Eber;

av Hilkiah kom Hashabiah, og av Jedaiah kom Nethaneel.

Levittene i Eliashibs, Joiadas, Johanans og Jadduas tid ble nedtegnet som de øverste blant fedrene, og prestene frem til Darius den Persiske regjerte slik.

Levis sønner, de fremste blant fedrene, var skrevet ned i krønikene, helt til Johanan, Eliashibs sønn, sine dager.

Og de øverste blant levittene var Hashabiah, Sherebiah og Jeshua, Kadmiels sønn, sammen med sine brødre som skulle lovsynge og takke, i henhold til budet til David, Guds mann, for å holde vakt fra port til port.

Mattaniah, Bakbukiah, Obadiah, Meshullam, Talmon og Akkub var portvakter som holdt vakt ved tersklene til portene.

Disse levde i dager under Joiakim, Jeshuas sønn, Jozadaks sønn, og i Nehemjas tid som guvernør og Ezra, presten og skribenten.

Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de ut levittene fra alle deres områder for å bringe dem til Jerusalem, slik at de med glede skulle kunne delta i innvielsen med takksigelser og sang, med cymbaler, strengeinstrumenter og harper.

Sønner av sangerne samlet seg, både fra slettene rundt Jerusalem og fra landsbyene i Netophathi;

og også fra Gilgal og fra feltene ved Geba og Azmaveth, for sangerne hadde bygd landsbyer rundt Jerusalem.

Prestene og levittene renset seg selv, renset folket, portene og muren.

Så førte jeg de ledende i Juda opp på muren og delte dem inn i to store grupper av de takknemlige, hvorav den ene gikk langs høyre side av muren mot Dungporten:

Etter dem fulgte Hoshaiah og halvparten av Judas ledere,

samt Azariah, Ezra og Meshullam,

og Judah, Benjamin, Shemaiah og Jeremiah,

i tillegg til noen av prestesønnene med trompeter, nemlig Zechariah, Jonathans sønn, Shemaiahs sønn, Mattanias sønn, Michaiahs sønn, Zaccurs sønn, Asafs sønn;

og hans brødre, Shemaiah, Azarael, Milalai, Gilalai, Maai, Nethaneel og Judah, Hanani, med de musikalske instrumentene som David, Guds mann, og Ezra, skribenten, førte med seg.

Ved springvannsporten, som lå rett overfor dem, gikk de opp trappene i Davids by, ved murens oppgang, over Davids hus, helt opp til den østlige vannporten.

Og den andre gruppen av de takknemlige fulgte etter dem, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren, fra bak ovnstårnet helt til den brede muren;

og fra over Efraims port, og den gamle porten, og fiskerporten, samt tårnet til Hananeel og tårnet til Meah, helt opp til saueporten, og de sto stille ved fangeporten.

Slik sto de to gruppene av de takknemlige i Guds hus, sammen med meg og halvparten av lederne.

Og prestene – Eliakim, Maaseiah, Miniamin, Michaiah, Elioenai, Zechariah og Hananiah – bar trompeter;

og Maaseiah, Shemaiah, Eleazar, Uzzi, Jehohanan, Malchijah, Elam og Ezer. Sangerne sang høyt, med Jezrahiah som deres tilsynsmann.

Den dagen ofret de også store ofre og frydet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede; også kvinner og barn jublet, slik at Jerusalems fryd kunne høres på lang avstand.

I den tiden ble det oppnevnt noen til å ha ansvaret for kamrene til skattene, ofrene, førstefruktene og tiendene, for å samle disse fra byenes marker – etter lovens bestemmelser for prestene og levittene – for Juda var glad for prestene og levittene som tjente.

Både sangerne og portvakter holdt vakt over Guds hus og den rituelle renheten, i henhold til budene fra David og hans sønn Salomo.

For i Davids og Asaphs dager fantes de øverste sangerne, og det ble sunget lovsanger og takksigelser til Gud.

Og hele Israel, i Zerubbabels tid og i Nehemjas tid, ga daglig sin andel til sangerne og portvakter, og de helliget de hellige ting til levittene, som i sin tur helliget dem til Aarons etterkommere.