Nå skjedde det at muren var bygget, og jeg hadde satt opp portene, og portvakter, sangere og levitter var utpekt.

Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.

Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»

Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.

Min Gud la en tanke i mitt hjerte om å samle adelsmenn, ledere og folket slik at de kunne telles etter slektslinje. Jeg fant et slektsregister over de som først com opp, der det var skrevet:

«Dette er sønnene av provinsen som drog opp fra fangenskapet, de som ble bortført av Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.»

De som kom med Zerubbabel, Jeshua, Nehemja, Azariah, Raamiah, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Mispereth, Bigvai, Nehum og Baanah. Slik talte jeg opp mennene blant Israels folk:

Sønnene til Parosh, to tusen ett hundre og syttito.

Sønnene til Shephatiah, tre hundre og syttito.

Sønnene til Arah, seks hundre og femti to.

Sønnene til Pahathmoab, av sønnene til Jeshua og Joab, to tusen åtte hundre og atten.

Sønnene til Elam, et tusen to hundre og femtifire.

Sønnene til Zattu, åtte hundre og førtifem.

Sønnene til Zaccai, syv hundre og seksti.

Sønnene til Binnui, seks hundre og førtiåtte.

Sønnene til Bebai, seks hundre og tjueto.

Sønnene til Azgad, to tusen tre hundre og tjueto.

Sønnene til Adonikam, seks hundre og sekstisju.

Sønnene til Bigvai, to tusen tre hundre og sekstisju.

Sønnene til Adin, seks hundre og femti fem.

Sønnene til Ater av Hizkia, nitti og åtte.

Sønnene til Hashum, tre hundre og tjueto.

Sønnene til Bezai, tre hundre og tjuefire.

Sønnene til Hariph, hundre og tolv.

Sønnene til Gibeon, nitti og fem.

Mennene fra Betlehem og Netophah, et hundre og åttito.

Mennene fra Anathoth, et hundre og tjueåtte.

Mennene fra Bethazmaveth, førti og to.

Mennene fra Kirjathjearim, Chephirah og Beeroth, syv hundre og førtitre.

Mennene fra Ramah og Geba, seks hundre og tjueen.

Mennene fra Michmas, et hundre og tjueto.

Mennene fra Bethel og Ai, et hundre og tjuetre.

Mennene fra den andre Nebo, femti og to.

Sønnene til den andre Elam, et tusen to hundre og femtifire.

Sønnene til Harim, tre hundre og tjue.

Sønnene til Jericho, tre hundre og førtifem.

Sønnene til Lod, Hadid og Ono, syv hundre og tjueen.

Sønnene til Senaah, tre tusen ni hundre og tretti.

Prestene: sønnene til Jedaiah, av Jeshuas hus, ni hundre og syttitre.

Sønnene til Immer, et tusen og femti to.

Sønnene til Pashur, et tusen to hundre og førtisju.

Sønnene til Harim, et tusen og sytten.

Levittene: sønnene til Jeshua, av Kadmiel, og av sønnene til Hodevah, syttifire.

Sangerne: sønnene til Asaph, et hundre og førtifire.

Portørene: sønnene til Shallum, sønnene til Ater, sønnene til Talmon, sønnene til Akkub, sønnene til Hatita og sønnene til Shobai, ett hundre og trettiåtte.

Nethanimene: sønnene til Ziha, sønnene til Hashupha og sønnene til Tabbaoth,

sønnene til Keros, sønnene til Sia og sønnene til Padon,

sønnene til Lebana, sønnene til Hagaba og sønnene til Shalmai,

sønnene til Hanan, sønnene til Giddel og sønnene til Gahar,

sønnene til Reaiah, sønnene til Rezin og sønnene til Nekoda,

sønnene til Gazzam, sønnene til Uzza og sønnene til Phaseah,

sønnene til Besai, sønnene til Meunim og sønnene til Nephishesim,

sønnene til Bakbuk, sønnene til Hakupha og sønnene til Harhur,

sønnene til Bazlith, sønnene til Mehida og sønnene til Harsha,

sønnene til Barkos, sønnene til Sisera og sønnene til Tamah,

sønnene til Neziah og sønnene til Hatipha.

Sønnene til Salomos tjenere: sønnene til Sotai, sønnene til Sophereth og sønnene til Perida,

sønnene til Jaala, sønnene til Darkon og sønnene til Giddel,

sønnene til Shephatiah, sønnene til Hattil, sønnene til Pochereth fra Zebaim og sønnene til Amon.

Til sammen var nethanimene og Salomos tjenere 392.

Disse var også de som dro opp fra Telmelah, Telharesha, Cherub, Addon og Immer; men de kunne ikke vise sin fars hus eller sin slekt om de var av Israel.

Sønnene til Delaiah, sønnene til Tobiah og sønnene til Nekoda, seks hundre og førtito.

Blant prestene var det sønner av Habaiah, sønner av Koz og sønner av Barzillai, som tok en av Barzillai fra Gilead til kone og ble kalt etter henne.

Disse søkte om å få sitt register funnet blant dem som ble talt opp etter slektslinje, men det ble ikke funnet, og derfor ble de, som urene, utelukket fra prestetjenesten.

Og tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av det aller helligste før en prest med Urim og Tummim sto opp.

Hele forsamlingen utgjorde til sammen førtito tusen tre hundre og treseksti.

I tillegg var det 7 337 mannlige og kvinnelige tjenere, og de hadde 245 sangmenn og sangkvinner.

Deres hester var 736, og deres muldyr 245.

Deres kameler var 435, og de hadde 6 720 esler.

Noen av de ledende fedrene bidro til arbeidet. Tirshatha ga til skattkammeret et tusen dram gull, femti bason og fem hundre og tretti presteklær.

Noen av de ledende fedrene ga til arbeidets skattkammer tjue tusen dram gull og to tusen to hundre pund sølv.

Resten av folket ga tjue tusen dram gull, to tusen pund sølv og syttisju presteklær.

Slik bodde prestene, levittene, portørene, sangerne, noen av folket, nethanimene og hele Israel i sine byer; da den syvende måneden kom, var Israels barn i sine byer.