Miriam og Aron talte imot Moses på grunn av den etiopiske kvinnen han hadde giftet seg med; for han hadde tatt seg en etiopisk kvinne.

De spurte: 'Har Herren virkelig talt bare ved Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?' Og Herren hørte det.

Moses var en særdeles ydmyk mann, mer enn alle de som var på jorden.

Herren talte plutselig til Moses, til Aron og til Miriam: 'Kom ut, dere tre, til menighetens telt.' Og de tre gikk ut.

Herren kom ned i skyens søyle og stod ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Miriam, og de to kom ut.

Han sa: 'Hør mine ord: Dersom det finnes en profet blant dere, vil jeg, Herren, åpenbare meg for ham i en visjon og tale med ham i en drøm.'

Men min tjener Moses er ikke slik; han er den som er trofast i hele mitt hus.

Med Moses vil jeg tale ansikt til ansikt, åpent og tydelig, og han skal se Herrens herlighet. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale imot min tjener Moses?

Herrens vrede ble tent mot dem, og han trakk seg bort.

Skyen trakk seg tilbake fra teltet, og se, Miriam ble rammet av spedalskhet, hvit som snø. Aron så på henne og la merke til at hun var spedalsk.

Da sa Aron til Moses: 'Herre, jeg ber deg, legg ikke over oss den synden vi har begått i vår dårskap og vårt opprør.'

La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvt fortært, slik en der fødselen allerede har inntatt kroppen.

Moses ropte til Herren og sa: 'Helbred henne nå, Gud, jeg ber deg!'

Herren svarte Moses: 'Hadde hennes far bare spyttet i hennes ansikt, skulle hun da ikke ha skammet seg i syv dager? La henne være utelukket fra leiren i syv dager, og så kan hun tas imot igjen.'

Miriam ble holdt utenfor leiren i syv dager, og folket reiste ikke før hun var tatt imot igjen.

Etter dette forlot folket Hazerot og slo leir i ørkenen i Paran.