Og HERREN talte til Moses i Sinai-ørkenen, i den første måneden av det andre året etter at de hadde kommet ut av Egypt, og sa:

La Israels barn også holde påsken på den utpekte tiden.

På den fjortende dag i denne måneden, ved skumring, skal dere holde påsken, etter alle dens ritualer og seremonier.

Og Moses talte til Israels barn og befalte dem å holde påsken.

De holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden, ved skumring, midt i Sinai-ørkenen, slik som HERREN hadde befalt Moses.

Noen menn ble uren av kontakt med en død kropp og kunne derfor ikke holde påsken den dagen; da trådte de fram for Moses og Aaron.

De sa til ham: 'Vi er uren av en død kropp; hvorfor blir vi holdt tilbake, slik at vi ikke kan frembringe HERRENS offer til den avtalte tiden blant Israels barn?'

Moses svarte dem: 'Vent et øyeblikk, så skal jeg høre hva HERREN befaler om dere.'

Og HERREN talte til Moses og sa:

Si til Israels barn: Skulle noen blant dere eller deres etterkommere være uren på grunn av en død kropp, eller være på reise langt borte, skal han likevel holde påsken til HERREN.

De skal holde påsken ved skumring den fjortende dagen i den andre måneden og spise den med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe av den være til morgenen, og ingen av dens ben skal brytes; de skal overholde alle påskens forskrifter.

Men den som er ren, ikke er på reise, og som unnlater å holde påsken, skal utryddes fra sitt folk; for han har ikke brakt HERRENS offer til den avtalte tiden, og da bærer han sin skyld.

Om en fremmed bosetter seg blant dere og ønsker å holde påsken til HERREN, skal han gjøre det etter påskens forskrifter og på samme måte som dere; dere skal ha én og samme forskrift både for fremmede og for dem som er født i landet.

På den dagen da teltet ble reist, dekket en sky teltet, det vil si vitnesbyrdsteltet; og ved skumring lignet teltet ild, helt til morgenen.

Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.

Når skyen ble løftet fra teltet, satte Israels barn i gang, og der hvor skyen hvilte, slo de opp sine telter.

De reiste etter HERRENS befaling og slo opp teltene etter hans ord; så lenge skyen hvilte over teltet, hvilte de i teltene sine.

Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke.

Slik var det: når skyen bare hvilte over teltet i noen få dager, ble de stående i teltene etter HERRENS befaling, og da reiste de også ved hans ordre.

Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.

Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise.

Etter HERRENS befaling hvilte de i teltene, og etter hans ord satte de i gang; de holdt HERRENS bud, slik Moses, ved HERRENS befaling, hadde pålagt dem.