Verse 1
Obadias syn. Slik sier Herren, Gud, angående Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en budbringer er sendt blant hedningene. Stå opp, la oss reise oss mot henne i strid.
Verse 2
Se, jeg har gjort deg liten blant hedningene; du er sterkt foraktet.
Verse 3
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Verse 4
Selv om du hever deg som ørnen og bygger redet ditt blant stjernene, vil jeg fra den høyden rive deg ned, sier Herren.
Verse 5
Om tyver skulle komme til deg, om natten om røvere (så ville du bli satt ut av spill!), ville de da ikke stjele til de hadde fått nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de da ikke la igjen noen druer?
Verse 6
Hvor nøye Esaus eiendeler er gransket! Hvor grundig hans skjulte skatter er oppdaget!
Verse 7
Alle dine medhjelpere har ført deg til grensen; de som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som deler ditt brød, har påført deg et sår – det finnes ingen innsikt hos dem.
Verse 8
Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, utslette de vise fra Edom og den innsikt som kommer fra Esaus fjell?
Verse 9
Og dine tapre krigere, du Teman, skal bli forferdet, slik at alle på Esaus fjell blir utslettet i blodsutgytelse.
Verse 10
For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli fullstendig opphørt.
Verse 11
På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
Verse 12
Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
Verse 13
Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
Verse 14
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Verse 15
For Herrens dag er nær over alle hedninger: slik du har handlet, skal det skje med deg; din belønning skal komme tilbake over ditt eget hode.
Verse 16
For slik som dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle hedningene drikke uten opphold – de skal drikke, svelge og forsvinne, som om de aldri var.
Verse 17
Men på Sions fjell skal frelse komme, og der skal det være hellighet; Jakobs hus skal få beholde sine eiendommer.
Verse 18
Jakobs hus skal bli til ild, og Josefs hus til en flamme, men Esaus hus blir som strå – de vil antenne det og fortære det, og det skal ikke bli noe igjen av Esaus hus, for dette har Herren talt.
Verse 19
Og de fra sør skal overta Esaus fjell, mens filisterne, de fra slettene, skal eie Efraims og Samarias marker, og Benjamin skal erverve Gilead.
Verse 20
Fangenskapet til Israels barn skal ta over kanaanittenes, helt til Sarefat; og fangenskapet fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal komme til å berømme byene i sør.
Verse 21
Frelsere skal stige opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongeriket skal tilhøre Herren.