Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med biskopene og diakonene.

Nåde og fred til dere fra Gud, vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud for hver gang jeg minnes dere.

Alltid, i hver bønn for dere, fremsetter jeg mine anmodninger med glede.

For deres fellesskap i evangeliet, helt fra den første dag og like til nå.

Jeg er overbevist om at den som har startet en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil den dag da Jesus Kristus kommer.

Det er passende for meg å tro dette om dere alle, fordi jeg har dere alle i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og befeste evangeliet, deler dere min nåde.

For Gud er mitt vitne om hvor inderlig jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi indre.

Og dette ber jeg, at deres kjærlighet skal overstrømme, i økende kunnskap og all dømmekraft.

At dere kan bedømme det ubestridelige gode, og at dere skal være oppriktige og uten anstøt frem til Kristi dag.

Måtte dere være fylt med rettferdighetens frukter, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og lovsang.

Men jeg vil at dere skal forstå, brødre, at det som har hendt meg, faktisk har tjent evangeliets fremme.

Slik at mine lenker i Kristus er blitt kjent gjennom keiserens palass og alle andre steder.

Og mange av brødrene hos Herren, som styrkes av mine lenker, tør å tale Guds ord med større frimodighet og uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, mens andre gjør det av velvilje.

Den første taler om Kristus med strid, uten oppriktighet, og håper dermed å påføre mine lenker ubehag.

Men den andre forkynner av kjærlighet, med visshet om at jeg er satt til evangeliets forsvar.

Hva betyr det? Uansett om det er under påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynnet – og det gleder meg, ja, det vil jeg også fortsette å glede meg over.

For jeg vet at alt dette vil lede til min frelse, ved deres bønner og ved tilsiget av Jesu Kristi Ånd.

Med min dype forventning og mitt håp, er jeg overbevist om at jeg ikke skal skamme meg i noen sak, men at Kristus med all frimodighet vil bli opphøyet i min kropp, enten det skjer i livet eller i døden.

For for meg betyr det å leve å leve for Kristus, og å dø er en gevinst.

Men om jeg lever i kjødet, er det frukten av mitt arbeid; likevel vet jeg ikke hva jeg skal velge.

For jeg er splittet mellom to, for jeg lengter etter å forlate dette livet og være sammen med Kristus – noe som er langt bedre.

Men det er helt nødvendig for dere at jeg forblir i kjødet.

Med denne visshet vet jeg at jeg kan bli og fortsette blant dere alle, til gagn for deres fremgang og glede i troen.

Slik at deres glede i Jesus Kristus kan bli enda større når jeg igjen kommer til dere.

La deres livsførsel samsvare med evangeliet om Kristus, så enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, vil jeg høre at dere står fast i én ånd og med ett sinn kjemper for troen på evangeliet.

Og la dere under ingen omstendighet skremme av deres motstandere, for dem er det et tydelig tegn på fortapelse, men for dere betyr det Guds frelse.

For til dere er det gitt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld.

Dere skal oppleve den samme kamp som dere har sett hos meg og nå hører at er hos meg.