Hvis det da finnes noen trøst i Kristus, om noe kjærlighetens trøst, om noe fellesskap med Ånden, om noe medfølelse og barmhjertighet,

oppfyll min glede ved at dere har samme sinn, den samme kjærligheten, én enighet og ett sinn.

La ingenting skje av strid eller egenhuwaldighet, men la hver enkelt med ydmykhet anse den andre som bedre enn seg selv.

Se ikke kun til deres eget, men også til andres behov.

La denne holdningen være hos dere, den som også var i Kristus Jesus:

Han som, selv om han var i Guds form, ikke regnet det som noe å gripe etter å være lik Gud:

men han gjorde seg selv uten berømmelse, tok på seg tjenerskapets skikkelse og ble lik menneskene:

og da han kom til å fremstå som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til og med korsets død.

Derfor har Gud også opphøyet ham høyt og gitt ham et navn som er over alle navn:

sånn at ved Jesu navn skal hvert kne bøye seg, både i himmelen, på jorden og under jorden;

og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til ære for Gud Fader.

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare når jeg var til stede, men nå enda mer i mitt fravær – fullbyrder dere deres egen frelse med ærefrykt og ettertanke.

For det er Gud som virker i dere, både for vilje og handling, etter sin gode vilje.

Gjør alle ting uten klaging eller diskusjon:

så dere kan være uskyldige og plettfrie, Guds barn, uten bebreidelse, midt i en vridd og fordervet nasjon, blant hvem dere stråler som lys i verden;

hold fast ved livets ord, slik at jeg kan glede meg på Kristi dag, fordi jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.

Ja, og om jeg ofres for deres tro og tjeneste, er min glede å ha glede med dere alle.

For den samme grunnen skal også dere glede dere og ha glede med meg.

Men jeg stoler på Herren Jesus om å sende Timoteus til dere snart, så jeg også kan få trøst når jeg hører om deres situasjon.

For jeg har ingen som deler samme sinn og naturlig vil ta vare på deres forhold.

For alle søker sitt eget, og ikke det som tilhører Jesus Kristus.

Men dere kjenner til hans trofasthet, for han har, som en sønn til sin far, tjent meg i evangeliet.

Derfor håper jeg å sende ham snart, så snart jeg ser hvordan det går med meg.

Men jeg stoler på Herren om at jeg også snart skal komme.

Jeg fant det nødvendig å sende dere Epafroditus, min bror, medarbeider, medsoldat og budbringer, som har tjent mine behov.

For han lengtet etter dere alle og var fylt med sorg, fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.

Derfor sendte jeg ham med ekstra omhu, slik at når dere møter ham igjen, kan dere glede dere, og jeg lettere kan bære sorgen.

Ta ham derfor imot i Herren med all glede, og sett ham i høy aktelse:

for han var nær døden for Kristi sak, uten å tenke på sitt eget liv, for å dekke opp for mangelen på tjeneste til min fordel.