Dette er ordene til kong Lemuel, den profeti hans mor lærte ham.

Hva, min sønn? Og hva, mitt fødselsbarn? Og hva, sønn av mine løfter?

La ikke dine krefter gå til kvinner, og overlat ikke dine veier til det som ødelegger konger.

Det er ikke for konger, O Lemuel, at de drikker vin, heller ikke for fyrster en sterk drikk.

For ikke at de skal drikke, glemme loven og forvrenge rettferdigheten for de som er trengende.

Gi sterk drikk til den som er i ferd med å omkomme, og vin til dem med et tungt hjerte.

La ham drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke lenger husker sin nød.

Åpne din munn for den stumme, i sak for alle dem som er bestemt til undergang.

Åpne din munn, døm rettferdig, og tal for de fattige og trengende.

Hvem kan finne en dydig kvinne? Hennes verdi er langt over rubiner.

Hennes ektemann setter sin lit på henne, slik at han ikke vil mangle bytte.

Hun vil alltid gjøre ham godt og aldri ondt i alle sine dager.

Hun søker etter ull og lin, og arbeider villig med sine hender.

Hun er som kjøpmennenes skip, som bringer inn forsyninger fra fjerne land.

Hun reiser seg mens det ennå er natt, og gir mat til sin husstand og andeler til sine tjenestepiker.

Hun vurderer et felt og kjøper det; med arbeidet fra sine hender planter hun en vingård.

Hun snører seg med styrke og styrker sine armer.

Hun ser at hennes vare er god, og hennes lampe slukker ikke om natten.

Hun legger hendene til spinnestokken og holder fast ved nystedelen.

Hun rekker ut hånden til de fattige; ja, hun strekker ut sine hender til de nødlidende.

Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.

Hun lager seg utsmykkede drakter; hennes klær er av silke og purpur.

Hennes ektemann er anerkjent ved byportene, når han sitter blant de eldste i landet.

Hun lager fint lin og selger det, og leverer belter til kjøpmenn.

Styrke og ære utgjør hennes påkledning, og hun skal glede seg i tiden som kommer.

Hun åpner sin munn med visdom, og på hennes tunge finnes vennlighetens lov.

Hun holder et våkent øye med husstanden sin og spiser ikke latskapens brød.

Barnene hennes reiser seg og kaller henne velsignet; også hennes ektemann priser henne.

Mange døtre har opptrådt rettferdig, men du overgår dem alle.

Velvilje er bedragersk, og skjønnhet er forgjeves; men en kvinne som frykter Herren, vil bli hyllet.

La henne nyte fruktene av sitt arbeid, og la hennes gjerninger forherlige henne ved byportene.