Verse 1
Min sønn, om du stiller garanti for din venn, og har bundet deg med en fremmed,
Verse 2
så blir du fanget av dine egne ord, for de fanger deg med sin makt.
Verse 3
Gjør dette nå, min sønn, og fri deg selv før du havner i din venns makt; gå, ydmyk deg, og sørg for at din venn tar sitt ansvar.
Verse 4
La ikke øynene dine falle i søvn, og la ikke øyelokkene dine hvile.
Verse 5
Redd deg selv som en hjort fra jegerens hånd, og som en fugl fra en fuglefanger.
Verse 6
Gå til mauren, du late; betrakt dens ferd og bli vis.
Verse 7
Som ikke har noen leder, tilsynsmann eller hersker,
Verse 8
men som sørger for seg selv om sommeren og samler sin mat under innhøstingen.
Verse 9
Hvor lenge skal du sove, du late? Når skal du reise deg fra døs?
Verse 10
Litt søvn, litt døs, og en kort stund med foldede hender i roen:
Verse 11
så skal din fattigdom komme over deg som en reisende, og din nød som en væpnet mann.
Verse 12
En uærlig og ond mann vandrer med en vridd munn.
Verse 13
Han blinker med øynene, uttrykker seg med beina og underviser med fingrene.
Verse 14
Forvriddhet bor i hans hjerte; han planlegger stadig ondskap og sår splid.
Verse 15
Derfor vil hans ulykke komme plutselig; han skal knuses uten mulighet for oppreisning.
Verse 16
Disse seks ting hater Herren, ja, syv er til avsky for ham:
Verse 17
Et hovmodig blikk, en løgnaktig tunge, og hender som utgyter uskyldig blod,
Verse 18
et hjerte som utarbeider onde planer, og føtter som skynder seg mot ulykke,
Verse 19
et falskt vitne som avlegger løgn, og den som sår splid blant brødre.
Verse 20
Min sønn, hold din fars bud og forlat ikke din mors lov.
Verse 21
Fest dem alltid til ditt hjerte, og bind dem om din hals.
Verse 22
Når du går, skal den lede deg; når du sover, skal den vokte deg; og når du våkner, vil den tale til deg.
Verse 23
For budet er en lampe og loven er lys; tilrättelæggelser er livets vei.
Verse 24
De er til for å beskytte deg mot den onde kvinnen, mot den forførende tungen til en fremmed kvinne.
Verse 25
La ikke ditt hjerte begjære hennes skjønnhet, og la deg ikke forføre av hennes blikk.
Verse 26
For via en hor kan en mann bli fristet til å ta et stykke brød, og en utro kvinne vil angripe hans dyrebare liv.
Verse 27
Kan en mann ta ild i sitt bryst uten at klærne hans brenner?
Verse 28
Kan en gå over varme glør uten å få brente føtter?
Verse 29
Så den som trår inn hos sin nabokone, den som berører henne, vil ikke forbli uskyldig.
Verse 30
Forakt ikke en tyv hvis han stjeler for å stille sin sult.
Verse 31
Men om han blir tatt, skal han tilbakebetale syv ganger, og gi alt han eier.
Verse 32
Den som begår utroskap med en kvinne, mangler forstand, for han ødelegger sin egen sjel.
Verse 33
Han vil få et sår og vanære, og hans skam vil ikke bli fjernet.
Verse 34
For misunnelse er en manns raseri; derfor vil han ikke vise nåde på hevnens dag.
Verse 35
Han vil ikke ta imot noen løsepenge, og vil ikke la seg tilfredsstille, selv om du gir mange gaver.