Verse 1
Ikke tier, o Gud, for min lovsang;
Verse 2
For den onde og den bedragerske har åpnet sin munn mot meg, og de har talt ondt om meg med en løgnaktig tunge.
Verse 3
De omringer meg med hatfylte ord og kjemper mot meg uten grunn.
Verse 4
For min kjærlighet er de mine fiender, men jeg overgir meg til bønn.
Verse 5
Og de har gjengjeldt meg ondskap for min godhet og hat for min kjærlighet.
Verse 6
Sett en ond mann over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.
Verse 7
Når han blir dømt, la ham bli fordømt, og la hans bønn bli til synd.
Verse 8
La hans dager bli få, og la en annen ta hans stilling.
Verse 9
La hans barn være farløse, og la hans kone bli enke.
Verse 10
La hans barn forbli som nomader og tigge; la dem søke sitt brød på øde steder.
Verse 11
La utpresseren få alt han eier, og la fremmede ødelegge alt han har arbeidet for.
Verse 12
La ingen vise ham barmhjertighet, og la ingen behandle hans farløse barn med nåde.
Verse 13
La hans etterkommere bli kuttet av, og la i neste generasjon deres navn bli utslettet.
Verse 14
La hans fedres urettferdighet bli husket av Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
Verse 15
La dem være hos Herren til enhver tid, slik at han kan slette deres minne fra jorden.
Verse 16
Fordi han husket ikke å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende, slik at han til og med skulle kunne drepe dem med et knust hjerte.
Verse 17
Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.
Verse 18
Slik han kledde seg i forbannelser som om de var hans klær, la det trenge inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans ben.
Verse 19
La det være for ham som de klærne som omslutter ham, og som et belte han alltid bærer.
Verse 20
La dette være straffen fra Herren for mine motstandere og for dem som taler ondt om min sjel.
Verse 21
Men gjør du, o Gud, Herren, for mitt navns skyld; fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
Verse 22
For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.
Verse 23
Jeg har svunnet bort som skyggen ved solnedgang; jeg blir kastet opp og ned som en gresshoppe.
Verse 24
Mine knær er svake av faste, og min kropp mangler styrke.
Verse 25
Jeg har blitt en skamplett for dem; når de ser på meg, rister de på hodet.
Verse 26
Hjelp meg, o HERRE, min Gud, og frels meg etter din barmhjertighet.
Verse 27
Så de skal vite at dette er din hånd; at du, HERRE, har gjort det.
Verse 28
La dem banne, men du skal velsigne; når de reiser seg, la de bli til skamme, men la din tjener fryde seg.
Verse 29
La mine fiender bli innhyllet i skam, og la de dekke seg med sin egen vanære, som om det var en kappe.
Verse 30
Jeg skal prise Herren sterkt med min munn; ja, jeg skal prise ham foran mengdene.
Verse 31
For han skal stå ved den fattiges høyre hånd for å redde ham fra dem som fordømmer hans sjel.