Verse 1
Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunnhet og for din sannhets skyld.
Verse 2
Hvorfor skal hedningene si: «Hvor er deres Gud nå?»
Verse 3
Men vår Gud er i himmelen; han har gjort alt det han har villet.
Verse 4
Deres avguder er sølv og gull, menneskehåndens verk.
Verse 5
De har munn, men de taler ikke; de har øyne, men de ser ikke;
Verse 6
de har ører, men de hører ikke; de har neser, men de lukter ikke;
Verse 7
de har hender, men de bruker dem ikke; de har føtter, men de går ikke; og de taler ikke med sin strupe.
Verse 8
De som lager dem, ligner dem; det samme gjelder alle som setter sin lit til dem.
Verse 9
O Israel, stol på Herren: han er deres hjelp og skjold.
Verse 10
O Aarons hus, stol på Herren: han er deres hjelp og skjold.
Verse 11
Dere som frykter Herren, stol på Herren: han er deres hjelp og skjold.
Verse 12
Herren har husket oss; han vil velsigne oss, han vil velsigne Israels hus, og han vil velsigne Aarons hus.
Verse 13
Han vil velsigne dem som frykter Herren, både de små og de store.
Verse 14
Herren skal øke dere stadig, dere og deres barn.
Verse 15
Dere er velsignet av Herren, som har skapt himmelen og jorden.
Verse 16
Himmelen, ja, himlene, tilhører Herren; men jorden har han gitt til menneskenes barn.
Verse 17
De døde priser ikke Herren, og de som har gått bort i stillhet, priser ham ikke heller.
Verse 18
Men vi skal prise Herren fra nå av og for alltid. Lov Herren!