1

O Herre, du har gransket meg og kjent meg.

2

Du kjenner når jeg setter meg ned og når jeg reiser meg, og du forstår mine tanker på avstand.

3

Du omgir min vei, både når jeg går og når jeg hviler, og du kjenner alle mine stier.

4

For det finnes ikke et ord på min tunge uten at du, o Herre, kjenner det i sin helhet.

5

Du har omringet meg bakfra og foran, og lagt din hånd over meg.

6

En slik kunnskap er for underfull for meg; den er så hevet at jeg ikke kan nå den.

7

Hvor kan jeg flykte fra din ånd, og hvor kan jeg rømme fra din nærhet?

8

Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; om jeg legger meg i dødsriket, se, også der er du.

9

Om jeg tar morgenens vinger og oppholder meg på havets ytterkanter;

10

selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg.

11

Hvis jeg sier: 'Mørket skal dekke meg, til og med natten skal lyse om meg,'

12

så skjuler ikke mørket seg for deg; natten lyser som dagen, for både mørket og lyset er det samme for deg.

13

For du har tatt vare på mine nyrer; du omsluttet meg da jeg ennå var i min mors liv.

14

Jeg vil prise deg, for jeg er skapt på en ærefryktinngytende og vidunderlig måte; dine gjerninger er underfulle, og min sjel vet det godt.

15

Min skapelse ble ikke holdt skjult for deg, da jeg ble formet i det skjulte og nøye utarbeidet i jordens dypeste deler.

16

Dine øyne fikk se mitt ufullkomne vesen, og alle mine lemmer var nedskrevet i din bok før de ennå fantes.

17

Hvor dyrebare er dine tanker for meg, o Gud! Hvor stor er summen av dem!

18

Om jeg skulle telle dem, ville de være flere enn sanden; når jeg våkner, er jeg fortsatt med deg.

19

Sannelig, du vil slette de onde, o Gud; derfor, fjern dere fra meg, dere blodige menn.

20

For de taler ondskapsfullt mot deg, og dine fiender bruker ditt navn forgjeves.

21

Skal jeg ikke hate dem, o Herre, som hater deg? Er jeg ikke bedrøvet over dem som reiser seg imot deg?

22

Jeg hater dem med et fullkomment hat og anser dem som mine fiender.

23

Gransk meg, o Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.

24

Og se om det finnes noen ugudelig vei i meg, og led meg på den evige stien.