1
Jeg ropte til HERREN med min røst; med samme røst frembragte jeg min bønn.
2
Jeg utla min klage for ham; jeg viste ham min trengsel.
3
Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg.
4
Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel.
5
Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.
6
Hør mitt rop, for jeg har blitt svært fornedret; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.
7
Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn; de rettferdige skal omringe meg, for du vil vise meg rikelig godhet.