Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er styrken i mitt liv; hvem skal jeg være redd for?

Da de onde, mine fiender og motstandere, kom for å sluke mitt kjøtt, snublet de og falt.

Om en hær skulle leire seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om det bryter ut krig mot meg, vil jeg likevel ha tillit.

En ting har jeg bedt Herren om, og det søker jeg etter: at jeg skal få bo i Herrens hus alle mine livs dager, for å se Herrens herlighet og studere i hans tempel.

For i trengselens stund vil han skjule meg under sitt telt, beskytte meg i sitt tilfluktssted, og sette meg opp på en klippe.

Nå skal mitt hode løftes over mine fiender som omgir meg; derfor vil jeg ofre gledens offer i hans paviljong, og jeg vil synge, ja, jeg vil prise Herren.

Hør, Herre, når jeg roper med min røst; vis meg din miskunn og svar meg.

Da du sa: 'Søk mitt ansikt', svarte mitt hjerte: 'Ditt ansikt, Herre, skal jeg søke.'

Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.

Når min far og min mor forlater meg, skal Herren da løfte meg opp.

Lær meg dine veier, Herre, og før meg på den rette stien, for mine fienders skyld.

Overgi meg ikke til mine fienders makt, for falske vitner har reist seg mot meg, og de som utstråler grusomhet.

Jeg ville ha sviet om jeg ikke hadde trodd på å få se Herrens godhet i de levendes land.

Vent på Herren; ha mot, for han vil styrke ditt hjerte; vent, sier jeg, på Herren.