Verse 1
Jeg ventet tålmodig på HERREN; og han vendte seg til meg og hørte mitt rop.
Verse 2
Han løftet meg også opp ut av en fryktelig grøft, ut av den gjørmete leiren, satte føttene mine på en klippe og styrket min vei.
Verse 3
Han har satt en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se den, bli fylt av ærefrykt og legge sin lit til HERREN.
Verse 4
Salig er den mann som setter sin lit til HERREN, og som ikke lener seg på de stolte eller de som vender seg bort mot løgn.
Verse 5
Mange, o HERREN, min Gud, er dine underfulle gjerninger du har utført, og dine planer mot oss. De kan ikke telles for deg; om jeg skulle fortelle om dem, ville de være flere enn de kan oppregnes.
Verse 6
Du ønsket ikke ofringer og gaver; du åpnet mine ører. Du krevde verken brennoffer eller syndofring.
Verse 7
Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.
Verse 8
Jeg gleder meg over å gjøre din vilje, o min Gud; din lov er jo i mitt hjerte.
Verse 9
Jeg har forkynnet rettferdighet for den store forsamlingen; se, jeg har ikke holdt tilbake mine lepper, o HERREN, du kjenner det.
Verse 10
Jeg har ikke gjemt din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har forklart din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din kjærlighet og din sannhet for den store forsamlingen.
Verse 11
La deg ikke holde tilbake dine barmhjertige nåder for meg, o HERREN; la din kjærlighet og din sannhet stadig bevare meg.
Verse 12
For utallige ulykker omringer meg; mine ugudeligheter har tatt tak i meg slik at jeg ikke lenger kan rette blikket oppover. De er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
Verse 13
La deg behage, o HERREN, å frelse meg; o HERREN, skynd deg å hjelpe meg.
Verse 14
La dem som søker å ødelegge sjelen min, skamme seg og bli forvirret; la dem som ønsker meg ondt, bli drevet tilbake og ydmyket.
Verse 15
La dem bli ødelagte som straff for sin skam, de som sier til meg: ‘Aha, aha.’
Verse 16
La alle som søker deg, glede seg og finne lyst i deg; la dem som elsker din frelse, stadig si: ‘HERREN være opphøyet.’
Verse 17
Men jeg er fattig og trengende, likevel har HERREN meg i hu; du er min hjelp og min frelser. Vent ikke, o min Gud.