Vær barmhjertig mot meg, Gud, for mennesket vil fortære meg, og han kjemper daglig for å undertrykke meg.

Mine fiender forsøker daglig å fortære meg, for de er mange som kjemper mot meg, å du, den Høyeste.

Når jeg er redd, stoler jeg på Deg.

Hos Gud vil jeg prise hans ord, for i Ham har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan påføre meg.

Hver dag vrir de om mine ord; alle deres tanker er ondsinnede mot meg.

De samler seg, gjemmer seg og følger mine skritt mens de lurer på min sjel.

Skal de unnslippe ved urettferdighet? I din vrede, kjevle ned folket, Gud.

Du kjenner mine vandringer – samle mine tårer i din beholder; er de ikke nedskrevet i din bok?

Når jeg roper til Deg, vil mine fiender trekke seg tilbake; dette vet jeg, for Gud er med meg.

Jeg vil prise Guds ord, og i Herren vil jeg prise hans ord.

I Gud har jeg satt min lit; jeg frykter ikke hva mennesker kan påføre meg.

Dine løfter hviler over meg, Gud; jeg vil ære Deg med lovsang.

For du har frelst min sjel fra døden; vil du ikke befri mine føtter fra å snuble, slik at jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?