Herre, jeg setter min lit til deg; la meg aldri råde ut i skam.

Frels meg gjennom din rettferdighet og la meg unnslippe; bøy ditt øre til meg og frels meg.

Vær mitt trygge tilfluktssted, til hvilket jeg stadig kan vende meg; du har befalt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.

Frels meg, min Gud, fra de ugudeliges hender, fra den urettferdige og grusomme mann.

For du er mitt håp, Herre Gud; du har vært min lit siden min ungdom.

Gjennom deg har jeg blitt båret opp helt fra livets begynnelse; du er den som førte meg ut fra min mors livmor, og min lovsang skal hele tiden være til deg.

Jeg er et under for mange, men du er min trygge tilflukt.

La min munn fylles med din lovsang og din ære hele dagen.

Forkast meg ikke når jeg blir gammel; forlat meg ikke når min styrke svikter.

For mine fiender taler imot meg, og de som lurer på min sjel, legger planer sammen.

De sier: «Gud har forlatt ham; forfølg og fang ham, for ingen er der til å frelse ham.»

Å Gud, vær ikke fjern fra meg; å min Gud, skynd deg til å hjelpe meg.

La de som er motstandere av min sjel, forinde seg og gå under; la de som søker å skade meg, bli dekket av skam og vanære.

Men jeg vil alltid ha mitt håp, og jeg vil prise deg stadig mer.

Min munn skal hele dagen forkynne din rettferdighet og din frelse, for jeg kan ikke telle all din godhet.

Jeg vil vandre i Herrens styrke, og jeg skal tale om din rettferdighet, for den tilhører deg alene.

Å Gud, du har lært meg siden min ungdom, og jeg har stadig forkynnet dine underfulle gjerninger.

Selv når jeg blir gammel og gråhåret, forlat meg ikke, å Gud, før jeg har vist din styrke for denne generasjon og din makt for alle som skal komme.

Din rettferdighet, å Gud, er opphøyd, for du har gjort store ting; å Gud, hvem er som deg?

Du, som har latt meg erfare store og tunge prøvelser, vil gi meg nytt liv og løfte meg opp fra jordens dyp.

Du vil øke min ære og trøste meg fra alle kanter.

Jeg vil også prise deg med strengeinstrumentet, med din sannhet, å min Gud; til deg vil jeg synge med harpen, du Israels Hellige.

Mine lepper skal frydes stort når jeg synger for deg, og min sjel, som du har løst fri, skal juble.

Min tunge skal hele dagen tale om din rettferdighet; for de som vil skade meg, blir forvirret og rødmer i skam.