Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmelen og den første jorden var forsvunnet, og havet var ikke mer.

Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut av himmelen, forberedt som en brud pyntet for sin ektemann.

Og jeg hørte en mektig røst fra himmelen si: Se, Guds telt er blant menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være sammen med dem og være deres Gud.

Og Gud skal tørke bort alle tårer fra deres øyne, og det skal ikke være mer død, heller ikke sorg, gråt eller smerte, for de gamle ting har forsvunnet.

Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alt nytt. Og han sa til meg: Skriv ned, for disse ord er sanne og pålitelige.

Og han sa til meg: Det er gjort. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi fritt den som tørster av livets vannekilde.

Den som seirer, skal arve alt, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Men de som er redde, vantro, avskyelige, morderiske, horaktige, trollmannaktige, avgudsdyrkere og alle løgnere, skal få sin del i den ild- og svovelsbrennende innsjø, som er den andre døden.

Og en av de syv englene som hadde de syv urnene med de siste syv plagene, nærmet seg meg og sa: Kom hit, jeg vil vise deg bruden, Lammet sin kone.

Han bar meg med ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen.

Byen utstrålte Guds herlighet, og dens lys var som den mest dyrebare stein, som en jaspis, klar som krystall.

Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene sto tolv engler. På hver port var skrevet navnene til de tolv stammene i Israels folk.

Det var tre porter i øst, tre i nord, tre i sør og tre i vest.

Murens fundamenter bar tolv plater, med navnene til Lammet sine tolv apostler inskrevet i dem.

Den som talte med meg, hadde en gyllen stav med hvilken han målte byen, dens porter og mur.

Byen er formet som en firkant, med lengde og bredde like store. Han målte den med staven og fikk tolv tusen stadier; byens lengde, bredde og høyde var like.

Han målte murens bredde til hundre og førtifire alen, etter et menneskes, ja, en engels mål.

Murens byggemateriale var jaspis, og byen var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

Murens fundamenter var prydet med alle slags edelstener. Det første fundamentet var jaspis, det andre, safir, det tredje, kalkedon, og det fjerde, smaragd.

Det femte var sardonyx, det sjette, sardius, det sjuende, krysolit, det åttende, beryll, det niende, topas, det tiende, krysoprasus, det ellevte, jacinth, og det tolvte, ametyst.

De tolv portene var tolv perler, hver av én perle, og byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

Og jeg så ingen tempel der, for Herren Gud Allmektig og Lammet er selve tempelet.

Byen trengte verken sol eller måne for å lyse, for Guds herlighet lyste den, og Lammet er dens lys.

Nasjonene blant dem som er frelst, skal vandre i dens lys, og jordens konger skal bringe sin herlighet og ære inn i den.

Og portene skal aldri lukkes om dagen, for der skal det ikke være noen natt.

De skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i byen.

Og på ingen måte skal noe uren, eller noe som utfører abominasjon eller fremsetter løgn, få komme inn der; kun de som er skrevet i Lammet sin livets bok.