Etter dette så jeg, og se, en dør ble åpnet i himmelen. Den første stemmen jeg hørte, minnet om en trompet som talte til meg og sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg ting som skal komme.»

Straks var jeg fylt med ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt én på tronen.

Den som satt, strålte som jaspis og karneolstein; og rundt tronen var det en regnbue, som lignet en smaragd.

Rundt tronen var det tjuefire seter, og på setene så jeg tjuefire eldste som satt, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.

Ut fra tronen kom lyn, torden og røster; foran tronen brant syv ildlamper, som er Guds syv ånder.

Foran tronen lå et glasshav, klart som krystall, og midt i tronen, og rundt den, var det fire skapninger fulle av øyne, foran og bak.

Den første skapningen lignet en løve, den andre var som en kalv, den tredje hadde et menneskesansikt, og den fjerde minnet om en flygende ørn.

Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var fulle av øyne, både innvendig og utvendig. De hvilte verken dag eller natt, men ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren, den Allmektige, som var, som er og som kommer.»

Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,

fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:

«Du er verdig, Herre, til å motta herlighet, ære og makt, for du har skapt alle ting, og for ditt velbehag ble de skapt.»