Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte, som om det var tordenskrall, et av de fire dyrene si: «Kom og se.»

Og jeg så, og se, en hvit hest; og den som satt på den, hadde en bue, og han fikk en krone, og han dro ut for å seire, og for å seire.

Og da han hadde åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre dyret si: «Kom og se.»

Og en rød hest kom frem; og den som satt på den, ble gitt makt til å fjerne freden fra jorden, slik at menneskene skulle drepe hverandre, og han fikk et stort sverd.

Og da han hadde åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje dyret si: «Kom og se.» Og jeg så, og se, en svart hest; og den som satt på den, hadde et par vekter i hånden.

Og jeg hørte en stemme midt blant de fire dyrene si: «En mål hvete for en penny, og tre mål bygg for en penny; og se, skade ikke oljen og vinen.»

Og da han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til det fjerde dyret si: «Kom og se.»

Og jeg så, og se, en blek hest; og den som satt på den het Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og med jordens dyr.

Og da han hadde åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ord og for det vitnesbyrd de bar.

Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»

Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.

Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv inntreffe; og solen ble sort som sekkduk av håret, og månen ble som blod.

Og stjernene på himmelen falt ned til jorden, slik som et fiken tre kaster sine umodne figner når det ristes av en mektig vind.

Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.

Og jordens konger, de store, de rike, de øverste befalerne, de mektige, og hver tjener og hver fri mann, gjemte seg i huler og i fjellene.

Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.»

For den store dagen for hans vrede er kommet; og hvem skal kunne stå imot?