Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Nei, absolutt ikke. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forutså. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias, hvordan han gikk til Gud med forbønn for Israel og sa:

Herre, de har drept dine profeter og ødelagt dine altere; og jeg står alene, mens de søker å ta mitt liv.

Men hva svarte Gud ham? Jeg har beholdt syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baals bilde.

Så også nå, i denne tid, finnes det en rest, etter utvelgelsens nåde.

Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.

Hva da? Israel har ikke fått det de søker; men utvelgelsen har det, og resten ble gjort blinde.

Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til i dag.

David sier: La deres bord bli en snare, et felle, et hinder og en straff for dem.

La deres øyne bli gjort mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid forbli bøyd.

Jeg sier: Har de snublet så de skulle falle? Nei, absolutt ikke; snarere er det gjennom deres fall at frelsen har kommet til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.

Om deres fall er verdens rikdom, og deres bortfall hedningenes rikdom, hvor mye større må da deres fullhet være!

For jeg taler til dere hedninger, idet jeg er hedningenes apostel; jeg opphøyer min tjeneste:

Om jeg på noen måte kan vekke emulasjon hos de som er mitt folk, og muligens frelse noen av dem.

For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da mottagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?

For om førstefrukten er hellig, er også klumpen hellig; og om roten er hellig, så er også grenene det.

Og om noen av grenene er brutt av, og du, som et villt oliventre, er blitt innskåret blant dem og deler roten og fedmen av oliventreet med dem;

La deg ikke skryte over grenene. For om du skryter, er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Da vil du si: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli innskåret.

Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.

For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, må du passe på at han heller ikke sparer deg.

Se derfor Guds godhet og strenghet: for de som falt ble møtt med strenghet, men for deg er det godhet om du fortsetter i hans godhet; ellers vil du også bli kuttet ut.

Og de som ikke vedvarer i vantro, skal også bli innskåret; for Gud er i stand til å innskjære dem på nytt.

For om du ble kuttet ut av det ville oliventre og, tross sin natur, ble innskåret i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er naturlige grener, bli innskåret i sitt eget oliventre?

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal forbli uvitende om dette mysteriet, slik at dere ikke blir altfor sikre på deres egen visdom; delvis har Israel fått en blindhet, inntil hedningenes fullhet kommer til.

Og slik skal hele Israel frelses, slik det er skrevet: 'Den frelser skal komme ut fra Sion og vende ugudigheten bort fra Jakob.'

For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men angående utvelgelsen er de elskede for forfedrenes skyld.

For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.

For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro;

på samme måte har også disse ikke trodd, for at de gjennom deres barmhjertighet også skal motta barmhjertighet.

For Gud har bestemt alle til vantro, slik at han kan vise barmhjertighet overfor alle.

Å, hvilken dybde i rikdommen av Guds visdom og kunnskap! Hvor uutforskbare er hans dommer, og hans veier er umulige å gjennomskue!

For hvem har innsikt i Herrens tanker? Eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har først gitt ham noe, som han så vil få tilbake?

For alt stammer fra ham, gjennom ham og til ham; til ham tilhører æren for evig. Amen.