Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven) at loven har makt over en mann så lenge han lever?

For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun frigjort fra lovens bånd.

Derfor, dersom hun gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles utro; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den lov, slik at hun ikke er utro selv om hun gifter seg med en annen.

Derfor, mine brødre, har også dere blitt døde for loven ved Kristi legeme, for at dere skal være gift med en annen – han som er oppreist fra de døde – slik at vi kan bære frukt for Gud.

For da vi levde i kjødet, virket syndens bevegelser, som fulgte av loven, i våre lemmer for å bære dødens frukt.

Men nå er vi frigjort fra loven, idet vi døde for den makt vi var bundet av, for at vi skal tjene med en ny ånd og ikke etter den gamle bokstavens forskrift.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, heldigvis. Jeg ble ikke kjent med synd, men ved loven; for jeg kjente ikke begjær før loven sa: Du skal ikke begjære.

Men synden, som benyttet budet, frambrakte i meg alle slags lyster, for uten loven var synden død.

For en gang levde jeg uten loven, men da budet kom, våknet synden, og jeg døde.

Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.

For synden, som benyttet budet, lurte meg og drepte meg ved det.

Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.

Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.

For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For det jeg gjør, er ikke det jeg selv vil: det jeg ønsker, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.

Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.

Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at hos meg (det vil si i mitt kjødelige jeg) bor ingenting godt; for jeg har viljen, men jeg finner ikke hvordan jeg skal utføre det gode.

For det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

Så om jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.

For jeg gleder meg over Guds lov etter den indre personen.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som strider mot loven i mitt sinn og fører meg til fangenskap under syndens lov, som er i mine lemmer.

Å, stakkars jeg, hvem skal frelse meg fra dette dødens legeme?

Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Med mitt sinn tjener jeg Guds lov, men med kjødet tjener jeg syndens lov.