Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, og som ikke lever etter kjødet, men etter Ånden.

For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.

For det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak gjennom kjødet, gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i en syndig kjøds liknelse, og for synden dømte han synden i kjødet.

Slik at lovens rettferdighet kunne bli fullbyrdet i oss, som ikke lever etter kjødet, men etter Ånden.

For de som lever etter kjødet, tenker på kjødelige ting, mens de som lever etter Ånden, tenker på åndelige ting.

For det å ha et kjødelig sinn fører til død, men et åndelig sinn gir liv og fred.

For det kjødelige sinnet er fiendtlig mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, og kan heller ikke gjøre det.

Derfor kan de som lever etter kjødet, ikke behage Gud.

Men dere er ikke underlagt kjødet, men Ånden, dersom Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, tilhører han ikke ham.

Og om Kristus er i dere, er kroppen død for synden, men Ånden gir liv på grunn av rettferdighet.

Men om Ånden til den som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere, vil også han, som oppreiste Kristus fra de døde, gi nytt liv til deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere.

Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet, for å leve etter det.

For om dere lever etter kjødet, skal dere dø; men om dere, gjennom Ånden, legger legemets gjerninger til skamme, skal dere leve.

For alle som ledes av Guds Ånd, er Guds barn.

For dere har ikke mottatt en ånd av trelldom som fører til frykt, men dere har mottatt en adopsjonsånd, gjennom hvilken vi roper: Abba, Far!

Selv Ånden bevitner med vår ånd at vi er Guds barn.

Og om vi er barn, er vi også arvinger – Guds arvinger og medarvinger med Kristus, dersom vi lider med ham, for at vi også sammen kan bli herliggjort.

For jeg mener at lidelsene i nåtiden ikke kan sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.

For skapningens ivrige forventning er rettet mot åpenbaringen av Guds barn.

For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.

For skapningen selv skal også bli befridd fra fordervets lenker og inn i den herlige friheten til Guds barn.

For vi vet at hele skapningen sukker og lider smerte sammen til nå.

Og ikke bare den, men også vi som har fått Åndens førstefrukter, sukker i våre indre dyp, mens vi venter på adopsjonen – det vil si forlosselsen av vår kropp.

For vi er frelst ved håp; men et håp som er synlig, er ikke håp, for når et menneske ser, hvorfor skulle det da fortsatt håpe?

Men om vi håper på det vi ikke ser, venter vi tålmodig på det.

På samme måte hjelper Ånden oss med våre svakheter; for vi vet ikke hva vi burde be om, men Ånden går imøte for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.

Og han som undersøker hjertene, vet hva Åndens tanker er, fordi han går imøte for de hellige etter Guds vilje.

Vi vet nemlig at alle ting samarbeider til det beste for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans hensikt.

For dem han på forhånd kjente, utpekte han til å bli lik billedet av sin Sønn, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Dem han utpekte, kaller han også; dem han kaller, rettferdiggjør han også; og dem han rettferdiggjør, opphøyer han også.

Hva skal vi da si om alt dette? Om Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men overga ham for oss alle, vil med ham også fritt gi oss alt.

Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud selv som rettferdiggjør.

Hvem er det som fordømmer? Det er Kristus som døde – ja, han som er oppreist – og som sitter ved Guds høyre hånd, og som går imøte for oss.

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Er det trengsel, nød, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

Som det står skrevet: 'For din skyld blir vi drept hver dag; vi regnes som sauer som skal slaktes.'

Nei, i alle disse ting er vi mer enn seirende gjennom ham som elsket oss.

Jeg er overbevist om at verken død, liv, engler, herskere, makter, nåværende ting eller fremtidige ting,

eller noen høyde, eller dybde, eller noe annet vesen, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.