Jeg taler sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, og min samvittighet vitner meg også ved Den Hellige Ånd.

At jeg bærer på en dyp sorg og vedvarende bedrøvelse i mitt hjerte.

For jeg kunne ønske at jeg selv var forbanet fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet:

som er israelitter – til hvem tilhører adopsjonen, herligheten, alliansene, loven, Guds tjeneste og løftene;

De er fedrene, og av dem, etter kjødet, kom Kristus, han som er over alt – Gud velsignet ham for evig. Amen.

Men det er ikke slik at Guds ord er uten virkning. For ikke alle med etnisk Israelitet er egentlig Israel:

Og selv om de er Abrahams ætt, er de ikke alle hans barn; det er i Isak at ditt folk skal bli kalt.

Det betyr: de som er barn av kjødet, er ikke Guds barn; men de barn som er av løftet, regnes som sæden.

For dette er løftets ord: 'På denne tiden skal jeg komme, og Sara skal føde en sønn.'

Og ikke bare dette, men da også Rebekka ble gravid ved én, nemlig vår far Isak;

for barna, som ennå ikke var født og verken hadde gjort noe godt eller ondt, skulle vise at Guds hensikt, bestemt ved utvelgelse, sto fast – ikke ut fra gjerninger, men ut fra den som kaller.

Det ble sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'

Som skrevet står det: 'Jacob har jeg elsket, mens Esau har jeg hatet.'

Hva skal vi da si? Er det noen urettferdighet hos Gud? Gud forby!

For han sier til Moses: 'Jeg har barmhjertighet med den jeg vil, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil.'

Så det er ikke etter den som ønsker eller streber, men etter den Gud som viser barmhjertighet.

For Skriften sier til Farao: 'For dette formålet har jeg oppreist deg, for å vise min kraft i deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.'

Derfor har han barmhjertighet med den han vil, og han herder den han vil.

Da vil du si til meg: 'Hvorfor finner han fortsatt feil? Hvem har motstått hans vilje?'

Nei, men, menneske, hvem er du som stiller spørsmål til Gud? Skal den skapte si til den som har skapt den: 'Hvorfor har du gjort meg slik?'

Har ikke pottemesteren kontroll over leiren, slik at han fra den samme massen kan forme ett kar til ære og et annet til vanære?

Hva om Gud, som ville vise sin vrede og manifestere sin kraft, med stor tålmodighet utholdt de kar av vrede som var ment til undergang:

og for at han kunne åpenbare rikdommen av sin herlighet over de kar av barmhjertighet, som han på forhånd hadde bestemt til ære,

til og med oss, som han har kalt, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene?

Som han også sier i Hosea: 'Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og min elskede, som ikke var elsket.'

Og det skal komme en tid da, i det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', at de skal kalles barn av den levende Gud.

Esaias roper også om Israel: Selv om antallet Israels barn er som sanden ved havet, skal et remnant bli frelst:

for han vil fullføre sitt verk og avrunde det med rettferdighet, for Herren vil utføre et kort arbeid på jorden.

Og som Esaias sa tidligere: 'Hadde ikke Herr Sabaoth latt et frø være igjen for oss, ville vi vært som Sodoma og gjort til lik Gomorra.'

Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd den rettferdighet som kommer av tro.

Men Israel, som fulgte lovens forskrifter for rettferdighet, har ikke oppnådd den rettferdighet loven forutsetter.

Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men gjennom lovens gjerninger. For de snublet over den snublestein;

som skrevet står det: 'Se, jeg legger i Sion en snublestein og en støtkilde; og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.'