Og det skjedde i det fjerde året under kong Darius at Herrens ord kom til Sakarja på den fjerde dagen i den niende måneden, i Chisleu.

Da de sendte Sherezer og Regemmelech og deres menn til Guds hus for å be for Herren,

og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?

Da kom Herrens ord til meg og sa:

Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?

Og når dere spiste og drakk, gjorde dere ikke det for deres egen del?

Skulle dere ikke høre de ord som Herren ropte ut gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt den, da folket bodde i sør og på slettene?

Og Herrens ord kom til Sakarja og sa:

Slik sier Herren over himmelfærden: Utøv rettferdig dom og vis barmhjertighet og medfølelse mot din neste.

Undertrykk verken enke, foreldreløs, fremmed eller fattig; og la ingen av dere nær elske ondskap mot sin bror i sitt hjerte.

Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.

De herdet hjertet sitt som en hard stein, for ikke å høre loven og de ord som Herren over himmelfærden hadde sendt med sin ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom en stor vrede fra Herren over himmelfærden.

Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.

Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de nasjoner de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen vandret gjennom eller vendte tilbake, for de gjorde det skjønne landet øde.