Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.

Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.

Og alle spiste den samme åndelige maten,

og alle drakk den samme åndelige drikken; for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.

Men med mange av dem hadde Gud ikke behag, for de ble slått ned i ødemarken.

Disse hendelsene er eksempler for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, slik som også de begjærte.

Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem var; som det står skrevet: «Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg opp for å leke.»

La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem drev hor, og tre og tjuetusen falt på én dag.

La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slanger.

Og klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble drept av ødeleggeren.

Alle disse ting skjedde med dem som eksempel, og de ble skrevet ned til vår formaning, til oss som har møtt verdens ende.

Derfor, den som mener han står, må passe seg så han ikke faller.

Ingen fristelse har møtt dere som ikke er vanlig for mennesker. Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen vil han også vise en utvei, slik at dere kan utholde det.

Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelse.

Jeg taler som til fornuftige mennesker. Bedøm selv hva jeg sier.

Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi kropp?

For selv om vi er mange, er vi ett brød og én kropp; fordi vi alle har del i det samme ene brødet.

Se på Israel etter kjøttet! Har ikke de som spiser av offerne, del i alteret?

Hva er det jeg da sier? At en avgud er noe, eller at det som ofres til avguder er noe?

Nei, men det hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene.

Dere kan ikke drikke Herrens beger og de onde ånders beger; dere kan ikke delta både ved Herrens bord og ved de onde ånders bord.

Eller vil vi vekke Herrens sjalusi? Er vi sterkere enn ham?

Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.

Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.

Spis alt som selges på torget, og still ingen spørsmål av hensyn til samvittigheten,

for jorden og alt som fyller den, hører Herren til.

Hvis noen ikke-troende inviterer dere til måltid, og dere vil gå, spis alt som settes frem for dere, uten spørsmål av hensyn til samvittigheten.

Men dersom noen sier til dere: «Dette er offermat», så la være å spise det, for hensyn til ham som informerte om det, og av samvittighetsgrunner. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.

Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?

For om jeg med takk tar del i måltidet, hvorfor skal jeg da bli baktalt for noe jeg takker for?

Enten dere altså spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.

Gi ingen anstøt, verken for jøder eller grekere eller for Guds kirke,

slik også jeg gjør alle til lags i alt, og ikke søker mitt eget beste, men det som gagner de mange, slik at de kan bli frelst.